Hvordan gjøre kunstig intelligens til jobbskaper?

Kunstig intelligens.
– Debatten om teknologi må ta en ny retning: fra kostnadsreduksjon til verdiskaping, skriver NHH-forsker Tor W. Andreassen og Camilla A.C. Tepfers i inFuture.
Kronikk Av Tor W. Andreassen

17. oktober 2018 15:56

Hvordan gjøre kunstig intelligens til jobbskaper?

I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

Skrevet av: NHH-forsker Tor W. Andreassen og partner Camilla A.C. Tepfers i inFuture.

Kunstig intelligens kan skape flere jobber enn den stjeler, skriver Per Kristian Bjørkeng i en optimistisk anlagt artikkel i Aftenposten 7. oktober. Vi deler hans syn, men det forutsetter at debatten om teknologi tar en ny retning: fra kostnadsreduksjon til verdiskaping.

La oss utdype med handelen som eksempel – en næring med 370.000 ansatte, som kan bli hardt rammet.

Kunstig intelligens kan bidra til at man raskere og enklere finner optimal pris eller rabatt for å utløse et kjøp, forutsi fremtidig omsetning og dermed gi en mer effektiv drift, selge flere varer og tjenester med høyere marginer til de rette kundene, eller gjøre selgerne mer produktive ved å identifisere de beste, prospektive kundene. Det kan også snu opp ned på varehandelens logikk.

Les også:

Sendt til California for å presentere gründeridé

Nathan J. Etefa utviklet en mobilapplikasjon da han var på utveksling. Han mener den kan bidra til å løse Portugals problemer med svart økonomi og forsøpling.

Varer på vei før bestilling

I dag bestemmer kundene seg for å kjøpe en vare, som de betaler for og får utlevert i butikk eller hjemme. Med andre ord, «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan dette bli «levere før kjøpe».

Amazon kan, basert på prediktiv analyse og en enorm skattkiste av kundedata, sende «ikke-bestilte» varer fra sine sentrallagre til lokale smålagre eller til lastebiler nær kundene. Når du ber Alexa, Amazons digitale assistent, om vaskemiddel og oppvaskkost, kan varene allerede være på vei til deg.

Algoritmene kan bomme

Det er imidlertid enkelt å se hvordan for eksempel Amazons foregripende handel kan feile storslagent. Algoritmene kan bomme. Kundene kan oppleve det som skremmende innvadering snarere enn bekvem forenkling. Resultatet kan bli kundeflukt.

Når kunstig intelligens og maskinell gjetting blir bedre, mer utbredt, billigere og finner nye anvendelsesområder, vil menneskelig vurderings- og beslutningsevne stige i verdi.

Denne evnen vil være vesentlig for å utnytte kunstig intelligens til ny verdiskaping og vekst i innovasjonsarbeidet og i den nye jobbutførelsen hvor maskinene er våre nye kolleger.

Det satses på kunstig intelligens i Norge, for eksempel ved Norwegian Open AI Lab og Norwegian Artificial Intelligence Laboratories. I jakten på en bedre teknologi må vi vie mer oppmerksomhet til anvendelse av teknologien for kunder, ledere, og ansatte i virksomheter.

Kronikken var på trykk i Aftenposten 17. oktober 2018.