Vi innleder med å diskutere hva ledelse og stab kan gjøre for å påvirke verdiskapingen i virksomhetens ulike enheter.
Vi ser spesielt på hvordan belønningsmekanismer (som bonuser, aksjer og aksjeopsjoner) kan brukes ut fra et styringsperspektiv, og hvilke positive og negative effekter dette kan få. Diskusjonen tar utgangspunkt i økonomisk teori, men vi trekker også på innsikt fra sosiologi, psykologi og praktiske erfaringer. Denne bolken gir derfor en bred forståelse av hvordan større virksomheter fungerer.
Vi diskuterer så hvordan lønnsomheten i en avdeling, eller en divisjon, kan måles. Vi diskuterer ulike rentabilitetsmål (ROCE, driftsrentabilitet og egenkapitalrentabilitet) og sammenligner med absolutte måltall (som EVA). For å bruke måltallene til styring er det viktig å forstå hva de egentlig måler (og ikke minst hva de ikke måler) og hvordan de påvirkes av avskrivingsplan og vekst. Lønnsomhetsvurderingene ses opp mot enhetens lønnsomhetspotensiale og et avkastningskrav, som er basert på hva investorene krever av avkastning.
Etter å ha sett nærmere på et par styringsverktøy (måltall og belønninger), vurderer vi hvordan foretaket kan organiseres i økonomiske ansvarssentre og ser dette opp mot graden av desentralisering og delegering. Vi går så nærmere inn på hovedkvarterets rolle i små og store foretak, for eksempel i forhold til kravsetting, mål, synergier og sentrale funksjoner og tjenester. Vi ser spesielt på hva slags rolle budsjettet kan spille og hva slags alternativer som kan brukes dersom virksomheten ikke har budsjett - for å dekke eventuelle behov for ressursallokering, mål og prognoser.
I samkvemmet mellom enheter i virksomheten kan prinsippene for internprising være av stor betydning for hvordan de ulike enhetene opptrer. Vi ser på formål med internprising (insentiver, beslutningsgrunnlag og rettferdig fordeling av overskudd) og vurderer hvordan internprisen bør fastsettes i ulike situasjoner (basert på markedspriser, forhandlinger, selvkost eller variable kostnader).
Til sist forsøker vi å trekke sammen trådene og diskutere hvordan helhetlige styringsverktøy som balansert målstyring og risikostyring eventuelt kan spille en rolle. Hva er mulighetene og begrensningene i slike tilnærminger til økonomisk styring, og hvordan skal man vurdere den totale styringspakken til virksomheten?