Kurset tar utgangspunkt i at regnskap (spesielt finansregnskap) har to grunnleggende målsettinger for alle typer organisasjoner: (1) kontroll og (2) beslutningstaking. Eller annerledes uttrykt: et regnskap skal rapportere informasjon til bruk i kontroll- og beslutningsprosessene i en organisasjon, eller m.a.o. i økonomistyringen i en organisasjon. Men ettersom kontroll- og beslutningsproblemene er forskjellige for private og offentlige organisasjoner, utarbeides det ulike typer regnskap i privat og offentlig sektor.
Etter en omtale og sammenligning av økonomistyringsproblemet (i betydningen anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter) i privat og offentlig sektor, rettes fokus mot ulike regnskapsmodeller som brukes i disse to sektorene. Her blir det lagt stor vekt å presentere - og bruke - et presist regnskapsmessig begrepsapparat, hvor de to hovedbegrepene er inntekt (definert som krav å innbetaling) og utgift (definert som forpliktelse til utbetaling). Et presist begrepsapparat vil nemlig øke forståelsen for hvilken type informasjon vi finner i ulike regnskapsmodeller og dermed også hva denne regnskapsinformasjonen kan brukes til - og ikke kan eller bør brukes til.
Etter denne generelle og grunnleggende regnskapsomtalen (med fokus på finansregnskap, også omtalt som eksternregnskap), rettes fokus først mot forretningsregnskap (privat regnskapsteori) og deretter mot kameralregnskap (offentlig regnskapsteori). God forståelse for disse to ulike regnskapsmodellene vil gjøre det lettere å forstå offentlige regnskap i Norge, for selv om statsregnskapet og kommuneregnskapet er forskjellige, så er begge disse to regnskapene påvirket av både kameralregnskap (når det gjelder regnskapenes formål og oppgaver) og forretningsregnskap (når det gjelder bokføringen).
Etter denne grunnleggende regnskapsomtalen (med fokus på finansregnskap, også omtalt som eksternregnskap), rettes fokus mot statsregnskapet og kommuneregnskapet i Norge. Det blir gitt en innføring i de statlige og kommunale regnskapsreglene. Anvendendelsen av disse reglene blir illustrert ved hjelp av statsregnskapet og utvalgte kommuneregnskap.
Kurset ser også nærmere på den internasjonale utviklingen når det gjelder regnskap for offentlige organisasjoner (i form av International Public Sector Accounting Standards (IPSAS) eller m.a.o. internasjonale offentlige regnskapsstandarder), som baseres på International Financial Reporting Standards (IFRS)), som er internasjonale regnskapsstandarder utviklet for private bedrifter. Denne internasjonale utviklingen i offentlig sektor settes også inn i en større og mer generell økonomistyringssammenheng (og relateres derfor til økonomistyringsomtalen i kursets første del), hvor tradisjonell offentlig økonomistyring (Traditional Public Management (TPM)) i økende grad erstattes av ny offentlig økonomistyring (New Public Management) (NPM)), som representerer økonomistyringsidéer overført fra privat til offentlig sektor.