Mange virksomheter opplever økende usikkerhet i sine omgivelser, drevet av faktorer som globalisering, sterkere eierfokus, økende andel kunnskapsmedarbeidere - og ikke minst den raske utviklingen innen kunstig intelligens (AI). Denne utviklingen gjør at man må tenke nytt om virksomhetsstyring.
Tradisjonelle styringssystemer blir ofte for statiske og byråkratiske, og flere virksomheter tar derfor i bruk mer dynamiske systemer for å kunne tilpasse seg raskere når omgivelsene endres. I dette emnet diskuterer vi kritikken av tradisjonelle styringssystemer og ser på forskjeller mellom tradisjonelle og dynamiske tilnærminger.
Emnet legger særlig vekt på å forstå de teknologiske mulighetene og begrensningene ved AI, samt de forretningsmessige implikasjonene, og drøfter hvordan dette påvirker styringen av virksomheter.
Emnet tar for seg styringssystemer og -praksis. Det legges vekt på å se styringssystemer, styringspraksis, virksomhetens organisering og eksterne rammebetingelser - og spesielt fremveksten av AI - i sammenheng. Emnet har som mål å utvikle en helhetlig forståelse av styringsutfordringer og de mekanismene ledere kan benytte for å påvirke organisasjonens retning, rekkevidde og resultater.
Konkret ser vi på hva ulike virksomheter gjør for å få mer dynamikk i styringssystemene sine som for eksempel ved endringer i styringsprinsipper, endringer i bruk av balansert målstyring, innføring av rullerende prognoser, bruk av scenarier og innføring av helhetlig risikostyring.
Emnet bygger på et sett av teoretiske modeller for å kunne beskrive, analysere og designe styringssystemer. I tillegg vil emnet legge til rette for praktisk anvendelse av AI fra et businessperspektiv. Vi går gjennom de teoretiske modellene og bruker de aktivt i casegjennomganger for å kunne analysere endringer og forskjeller mellom virksomheter. Fokuset er rettet mot hvordan styringssystem er brukt for å påvirke, motivere og kontrollere mennesker i organisasjonen