Teknologirådet ekspertgruppe kom forrige uke med rapporten Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte.

Rapporten vakte stor interesse, nettopp på grunn av spenningen mellom ressursbruk og verdiskaping; hvilken samfunnsnytte har datasentrene.

Fortrenger andre formål?

Uten datasentre stopper store deler av det digitale samfunnet. De lagrer og behandler data og spiller en avgjørende rolle for skytjenester, offentlige IT-systemer, forskning og KI.

Samtidig krever de stadig mer kraft og nettkapasitet.

– Nye datasenteretableringer benytter seg av de samme knappe ressursene som annen norsk næringsvirksomhet trenger. Dersom vi ikke gjør tydeligere prioriteringer, risikerer Norge å ende opp med datasentre som fortrenger andre formål, uten at de bidrar til digital suverenitet, sikkerhet eller lokal og nasjonal verdiskaping, sier Øivind A. Nilsen.

Han er medlem i Teknologirådets ekspertgruppe. Nilsen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og leder for forskningsgruppen Macro, Risk and Sustainability Centre ved NHH.

Den nye rapporten gir kunnskapsgrunnlag for forbedringer av reguleringsmodellen for datasentre i Norge. Rapporten viser også hvordan datasenterindustrien har utviklet seg, og forklarer begreper og mekanismer som trengs for å forstå hvordan datasentre fungerer.

utenlandske datasentre

Siden 2019 har kapasitet som datasentrene har fått tilgang til i strømnettet mer enn sjudoblet seg, og køen er nå i stor grad dominert av datasentre.

– Vi diskuterer ikke om Norge skal ha datasentre. Spørsmålet er hvilke datasentre vi ønsker å bruke knappe norske ressurser på, Nilsen.

Ett av poengene til ekspertgruppen er utenlandsk eierskap.

I dag eier utenlandske selskaper over 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge, ifølge Teknologirådet. Tydal Data Center i Trøndelag blir landets største, styrt av Bitdeer Technologies Group, som har base i Singapore.  

Datasentre innebærer store investeringer og høyt strømforbruk i Norge uten at tilsvarende mye av verdiskapingen blir igjen her, peker ekspertgruppen på.

Hvis anlegget er utenlandsk eid, kan en betydelig del av avkastningen tilfalle eiere utenfor Norge.

Øivind A. Nilsen

– Hvis anlegget er utenlandsk eid, kan en betydelig del av avkastningen tilfalle eiere utenfor Norge.

Sysselsetting?

Ekspertgruppen drøfter også hvor mange som faktisk får jobb, etter at anleggene står ferdige. Det skapes flest jobber i byggefasen, og disse er i hovedsak midlertidige. Ifølge SSB sysselsatte datasenternæringen direkte 677 personer i 2024.

– Hvis to prosjekter begge ønsker 100 megawatt men det ene gir få arbeidsplasser og liten strategisk verdi, mens det andre gir viktig KI-kapasitet, beredskap eller store norske ringvirkninger – bør de behandles likt i kraftsystemet? spør NHH-professoren.

I september 2026 sto datasenterprosjekter på rundt 8 800 megawatt i kø hos Statnett.

Datasentre utgjorde 56 prosent av hele ventelisten for prosjekter som ønsker tilgang til nettet. Køen er dermed mer enn åtte ganger større enn kapasiteten datasentrene allerede har fått tilknyttet.

Mange av prosjektene i køen vil aldri bli realisert.

Øivind A. Nilsen

– Dette ikke er en prognose for faktisk strømbruk. Mange av prosjektene i køen vil aldri bli realisert. Tallene viser likevel hvor stor etterspørselen er og hvor vanskelig konkurransen om kraft og nettkapasitet kan bli.

Dette skjer samtidig som eksisterende norsk industri skal elektrifiseres, og nye industriprosjekter, transport og andre deler av samfunnet trenger mer kraft.

Store forskjeller mellom datasentre

Ett av hovedpoengene i rapporten er at datasentre ikke er én type virksomhet.

Store datasentre kan kreve svært mye kraft, samtidig som antallet varige arbeidsplasser kan være begrenset. Andre datasentre kan ha strategisk verdi fordi de leverer kritiske digitale tjenester, lagrer samfunnsviktige data eller gir norsk næringsliv, forskning og offentlig sektor tilgang til skytjenester og KI-kapasitet.

Rapporten peker derfor på flere forhold som bør inngå når samfunnsnytten vurderes: kraft- og nettbruk, verdiskaping og arbeidsplasser, digital nytte, sikkerhet og beredskap og konsekvenser for lokalsamfunnet.

Rapporten «Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte» skal være kunnskapsgrunnlag for Teknologirådets videre arbeid med hvordan datasentre bør reguleres i Norge.

Vil gi Norges Bank større ansvar for Oljefondets etiske valg

Ekspertutvalg mener Norges Bank bør få et større ansvar for oppfølgingen av selskaper.

Dro i gang debatt om norske tilsyn: Bør noen slås sammen?

NHH-professor Tina Søreide vil rydde opp i den statlige «tilsynssalaten». Nå er debatten i gang.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post