ole kristian dyskeland_digitalisering_bakgrunn — Avhandlingen til Ole Kristian Dyskeland handler om konkurranse i digitale markeder, der informasjon spiller en viktig rolle og bedrifter har en annen kostnadsstruktur enn i tradisjonell handel. Han disputerer for doktorgraden ved NHH 9. juni.

28. mai 2026 08:13

Ny avhandling: Konkurranse i digitale markeder

Ole Kristian Dyskeland disputerer for doktorgraden ved NHH 9. juni med avhandlingen «Essays on Digital Platform Competition».

Tittel på avhandling:

«Essays on Digital Platform Competition»

Oppsummering:

Avhandlingen til Ole Kristian Dyskeland handler om konkurranse i digitale markeder, der informasjon spiller en viktig rolle og bedrifter har en annen kostnadsstruktur enn i tradisjonell handel.

De tre første artiklene handler om medieplattformer, som aviser og strømmetjenester, mens den fjerde studerer autonome prisalgoritmer; prisroboter. Et felles poeng er at konkurransen avhenger av praktiske detaljer: hvem som abonnerer på hva (artikkel 1-3), hvordan innhold distribueres (1-3), hvordan politikk utformes (3-4) og hvordan digitale forretninger setter priser (1-4).

Den første artikkelen viser at plattformer noen ganger kan foretrekke innhold som er bredt tilgjengelig, fremfor eksklusivt innhold. Ikke-eksklusivt innhold kan tiltrekke personer som tidligere ikke abonnerte på noe. Samtidig kan noen som som abonnerte på flere plattformer, velge å droppe sitt andre abonnement. Det er viktig fordi annonsører ofte verdsetter brukere som bare kan nås gjennom én plattform.

I den andre artikkelen spør Dyskeland hvorfor noe innhold er tilgjengelig nesten overalt, som i musikkstrømming, mens annet innhold er låst til én plattform, som i videostrømming. Nøkkelen er hvor forskjellige plattformene allerede er. Når plattformer i hovedsak tilbyr det samme innholdet, velger forbrukerne vanligvis én tjeneste. Da tjener både innholdsleverandører og plattformer på at nytt innhold gjøres bredt tilgjengelig. Når plattformene allerede tilbyr mange ulike eksklusiver, er forbrukerne mer villige til å betale for flere abonnementer. Da blir nytt innhold mer verdifullt hvis det bare er tilgjengelig på én plattform.

Den tredje artikkelen studerer mediepolitikk og aviskonkurranse. Lavere merverdiavgift kan øke opplaget for trykte aviser ved å redusere prisene, men kan ha motsatt effekt for digitale aviser. Siden det koster lite å betjene én ekstra digital leser, kan avisene øke prisene for å beholde mer av inntektene selv. Direkte subsidier er mer treffsikre, men begge virkemidler kan trekke avisene i retning av mer eksklusivt innhold.

Den fjerde artikkelen studerer prisroboter. Slike algoritmer kan sette høye priser, men høye priser alene beviser ikke at de har lært å samarbeide. Atferden deres avhenger sterkt av hvordan de er programmert.