Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen

erna solbert, høyre, taler. Foto av Hans Kristian Thorbjørnsen
Når høyresiden sår tvil om at utflytting handler om å utnytte et skattehull, kan det få flere til å flytte, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN. Foto: Erna Solberg, 2016 (Hans Kristian Thorbjørnsen)
Innlegg

24. februar 2023 08:20

Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen

Flyttestrømmen av rike nordmenn til Sveits tiltar. Nye beregninger viser tydelig at det handler om å utnytte et skattehull for å slippe unna regningen for tidligere inntektsskatt.

Regjeringen har nylig besluttet at det ikke lenger skal være mulig å komme tilbake til Norge etter fem år og få slettet skyldig skatt. Men flyttebølgen kommer trolig til å fortsette helt til den politiske opposisjonen også er tydelig på at skattehullet vil forbli tettet.

Pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum Foto: flickr.com /Celine Lyse Augdal /Finansdepartementet)

«Same procedure as last year?»

Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Da regjeringen la frem forslaget om å tette skattehullet ved å endre denne såkalte femårsregelen, fikk den kritikk fra høyresiden for å skremme kapital ut av landet. Nestlederen i Høyre uttalte: «I stedet for å føre en forutsigbar skatte- og næringspolitikk leter venstresiden nå desperat etter raske måter å straffe folk på». Civita-leder Kristin Clemet peker på den økte formuesskatten som den åpenbare årsaken til utflyttingen.

avis, aksjer, pxhere.com

Det hjelper å oppdra folk – også finansielt

Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.

Når høyresiden sår tvil om at utflytting handler om å utnytte et skattehull, kan det få flere til å flytte. Det må nemlig være fristende for bedriftseiere som hører slike uttalelser fra landets for tiden klart største parti å flytte pengene til Sveits nå og satse på at Høyre senere vil utsette eller droppe å fjerne femårsregelen.

Hvis det var regjeringens økte formuesskatt som var hovedmotivasjonen bak utflytting, så skulle man tro at de som har flyttet, er hardere rammet av den enn andre, men slik er det ikke. Finansavisen har avdekket en såkalt «monsterrabatt for de rikeste», som går ut på at disse betaler formuesskatt av en lavere formue enn deres estimerte reelle formue.

Jeg har gjort en analyse som viser at de rike som flytter til Sveits, i snitt får en slik «monsterrabatt» på cirka 70 prosent av formuen sin. Jeg har funnet dette ved å sammenligne ligningstallene med Kapitals liste over reell formue for utflytterne. Dette er faktisk en større rabatt enn for de rikeste som blir igjen i Norge, noe som tyder på at utflytterne paradoksalt nok kan være mindre rammet av formuesskatten enn andre rike.

Den utsatte skatteregningen til de rikeste er derimot stor. Beregningene mine tyder på at Norge går glipp av mer enn 250 milliarder i inntektsskatt hvis resten av de superrike også flytter pengene sine til Sveits. Til sammenligning er denne utsatte skatteregningen mer enn 65 ganger større enn statens årlige forventede inntekter fra lakseskatten.

Scandic Molde, av jechstra

Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene

Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Historier fra utflytterne viser også at dette handler om noe annet enn formuesskatt. Bjørn Rune Gjelsten forklarte utflyttingen av formuen sin med «at det er uforsvarlig over tid» å betale 205 millioner kroner i privat skatt. Men grunnen til at Gjelsten betalte så mye i privat skatt i 2021 er at han hadde en privat inntekt på 584 millioner kroner. Og når man har inntekt, må man betale skatt i alle land – bortsett fra visse unntak i skatteparadiser som Sveits.

Året før betalte for øvrig Gjelsten mindre enn en tusendel av sin reelle formue i formuesskatt.

Opposisjonens argumenter om at formuesskatten er den åpenbare årsaken for utflytting holder derfor ikke. Det gjør heller ikke argumentene om at regjeringens forsøk på å tette skattehullene er en unødvendig, uforutsigbar politikk for å straffe folk.

Mens forutsigbarhet generelt er et godt prinsipp for skattepolitikk, så gjelder ikke det samme prinsippet når det er mulig å gjøre gunstige tilpasninger til endringene. En slik situasjon oppsto da Norge i 2004 annonserte at det ville bli innført utbytteskatt, men først om to år. Det gjorde at eierne fikk god tid til å tappe bedriftene sine for penger før skatten ble innført.

Slike tilpasninger kan oppstå hvis man bruker tid på å fjerne femårsregelen.

Det har lenge vært velkjent at en femårig Sveits-tur kan slette skatteregningen, men siden det kun gjelder for tidligere skatteregninger, er det ingen vits i å flytte for tidlig. Så for bedriftseiere som vil minimere skatt, var det lurt å utsette skatteregningen helt til noen foreslår å tette skattehullet, og deretter flytte til Sveits.

Zug, Tambako the jaguar wikimedia

Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?

Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Heller enn å påstå at regjeringen skremmer kapitalen ut av landet, kan man hevde at det er opposisjonen som dytter kapitalen ut av landet ved holde døren på gløtt for at utflytting fortsatt kan gi sletting av skatteregninger.

Det er likevel unødvendig å være moraliserende overfor utflytterne, som ikke gjør annet enn å ta imot en gavepakke fra staten. Kjell Inge Røkke kunne velge mellom å betale ti milliarder kroner i skatt til Norge eller å flytte til Sveits. Hvis han tror at staten kommer til å sløse vekk skattepengene på koronastøtte til Petter Stordalen, eller på strømstøtte til Asias rikeste mann, er det forståelig at han ønsker å beholde kontrollen over formuen og heller bruke litt av pengene på gode formål.

Ole-Andreas Elvik Næss

Kjøper aksjefond med dårligst avkastning

Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie

Vi trenger at alle ansvarlige partier er åpne om – eller lærer seg – at å flytte inntektene til Sveits er et skattehull som må forbli tettet. Så kan heller skattediskusjonen handle om hva som er riktig nivå på formuesskatten.

I den saken har i hvert fall høyresiden noen gode argumenter.

Kronikken var først publisert i DN 23. februar 2023.