Økonomisk forskning har i lang tid vist at mange gjør feil når de investerer, for eksempel ved at folk ikke forstår risikoen eller prisingen av produktene de kjøper
Ole-Andreas Elvik Næss
Det hjelper å oppdra folk – også finansielt
Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.
Økonomisk forskning har i lang tid vist at mange gjør feil når de investerer, for eksempel ved at folk ikke forstår risikoen eller prisingen av produktene de kjøper. Slike feil kan koste mye. DN har vist at norske fondskunder har betalt 34 milliarder kroner for mye i gebyrer ved å investere i dyre aktive fond heller enn billigere indeksfond.
Et spørsmål som da er naturlig å stille er om tilgang på god informasjon vil føre til bedre valg, eller om folk uansett ikke responderer særlig mye på slik informasjon.
Sammen med Ingar Haaland ved NHH har jeg forsket på dette spørsmålet, og vi fant at informasjon har stor påvirkning på norske investorer:
- Vi gjennomførte en undersøkelse der vi ga en tilfeldig halvpart av investorene informasjon om at indeksfond har gjort det bedre enn aktive fond.
- De som fikk denne informasjonen økte investeringene sine i indeksfond med 30 prosent sammenlignet med kontrollgruppen.
- Da overprisingen av Norwegian-aksjen var på sitt verste i fjor, så ga vi også noen aksjonærer informasjon om dette, og 20 prosent av dem som fikk informasjon solgte aksjene sine over natten.
Funnene våre viser altså at informasjon fra én enkelt informasjonskilde har betydelig effekt på folks investeringer, noe som kan tyde på at summen av all informasjon fra mediene har enda større effekt.
Kjøper aksjefond med dårligst avkastning
Norske medier har gjort en god jobb med å opplyse folk om kostnadene ved aktiv forvaltning og feilprisingen av Norwegian, men i andre tilfeller virker det som om de ikke tar hensyn til hvordan informasjonen de kommer med kan påvirke leserne.
I fjor hadde E24 for eksempel en sak med overskriften «Eirik (24) har tjent 1,7 millioner kroner på Tesla-aksjer». Saken handler om en ung gutt som ville investere i Tesla uten å ha penger til å kjøpe aksjer. Siden han ikke fikk lån andre steder, tok han opp forbrukslån for å kjøpe Tesla-aksjer. Aksjen steg og han endte naturlig nok opp med mye penger. Selv om det presenteres innvendinger mot strategien lenger nede i artikkelen, så er hovedbudskapet at dette er en strategi som kan brukes for å bli rik.
Når man tar hensyn til våre funn om at informasjon påvirker investorer, så kan man stille spørsmål ved hvorvidt slike artikler og overskrifter kan forsvares. Etter at artikkelen kom ut, har Tesla-aksjen nesten halvert seg i verdi, så de som lot seg inspirere av Eirik (24) er i dag kanskje personlig konkurs. Kanskje E24 kan lage en oppfølgingssak der disse intervjues for å få en mer balansert fremstilling?
Også i andre sammenhenger har mediene en tendens til å gi mye oppmerksomhet til dem som tilfeldigvis tjente veldig godt på en risikabel investering – uten at folk får informasjon om alle de som har tapt på den samme investeringen.
Funnene våre viser altså at informasjon fra én enkelt informasjonskilde har betydelig effekt på folks investeringer.
Ole-Andreas Elvik Næss
Selv om det har vært store fall i kryptomarkedene den siste tiden, og det dermed antageligvis er mange som har gått på store tap, så er det ikke taperne som får mest omtale.
Tett skattehullet
Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK Ytring.
Den siste måneden har det hersket stor usikkerhet rundt verdens kryptobørser, så informative saker om norske kryptobørser burde vært svært aktuelt. Men når E24 skriver om den norske kryptobørsen Firi, så vinkles det heller som en ensidig gladsak om at innskuddene har økt på grunn av «positive ringvirkninger» fra problemene ved utenlandske børser. Den eneste eksperten som får uttale seg om Firi er en 19-åring med egen Youtube-kanal kalt «KryptoOle». Schibsted, som eier E24, har for øvrig også eierinteresser i Firi, uten at man kan påstå at det har betydning for dekningen.
Mediene må selvfølgelig balansere ønsket om at folk skal gjøre gode finansielle valg med andre hensyn. Tross alt er det ingen som betaler dem for å drive opplæring i finans – undervisning er utdannelsessystemets oppgave. Men det er likevel viktig at mediene vet hvor stor påvirkning informasjonen som de kommer med kan ha for folks investeringer. Da kan avisene sikre at journalistene som skriver saker med investeringsråd har en solid bakgrunn i økonomi og finans, og at disse i tillegg får tilgang til mye ressurser til sakene sine.
«Same procedure as last year?»
Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Dette vil gjerne lønne seg også. For med tanke på hvor mye penger folk taper på å gjøre dårlige finansielle valg, så er det gjerne noen som vil betale for å få god informasjon.