Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Kjøper aksjefond med dårligst avkastning
Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie
Ole-Andreas Elvik Næss er postdoktor ved Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH.
Torsdag 29. september står han på scenen på NHHs Alumnikonferanse i Oslo. Han skal forklare følgende:
Hvorfor folk kjøper aksjefond som gir dårligst avkastning?
Velger dyreste fond – og taper stort
– Hvor mye taper en på aktive fond?
– Hvis du investerte 500 000 kroner i aktive aksjefond for 20 år siden, ville du ifølge Forbrukerrådet tapt 370 000 kroner i løpet av 20 år, sammenlignet med passive fond, såkalte indeksfond. Det er veldig mye penger, sier Elvik Næss.
Indeksfond er billige, med lave gebyrer. De koster kunden under 0.5 prosent i gebyr hvert år. Aktive aksjefond, der investorer kjøper og selger aksjer med dine penger, har høye gebyrer. Da betaler du opptil et par prosent i gebyr i løpet av ett år. Det kan bli veldig dyrt.
Indeksfond og aktive fond gjør det omtrent like bra, ifølge Forbrukerrådet.
– Det er vanskelig å slå markedet. I snitt slår ikke aktive fond indeksen. De gjør det like bra. Men kunden må betale høyt gebyr i tillegg.
Studie av «misoppfattelsen»
Elvik Næss har forsket på hvorfor folk kjøper aksjefond som gir dårligst avkastning.
Studien «Misperceived Returns to Active Investing: Evidence From a Field Experiment Among Retail Investors» er gjort av Næss og førsteamanuensis Ingar Haaland ved Institutt for samfunnsøkonomi.
– Vi spurte oss selv om folk kjøper dyre fond fordi de ikke vet at det finnes billigere fond. Det var utgangspunkt for vår studie.
Elvik Næss og Haaland gjennomførte et eksperiment der de gir halvparten av deltakerne, «behandlingsgruppen», informasjon om at det er høyere avkastning ved kjøp av indeksfond.
Hva skjer med de som får denne informasjonen?
Svært stor effekt
– Da ser vi at de blir veldig påvirket av informasjonen. Det endrer deres synspunkter og de kjøper mye mer indeksfond. Det er en 30 prosent økning i de som kjøper indeksfond, sammenliknet med kontrollgruppen. Effekten er altså svært stor.
Men det er klart, utdyper Elvik Næss, mange mangler finansiell kunnskap generelt.
– Bankene på sin side, anbefaler alltid de dyre fondene. De tjener mest på de dyre fondene. De vil at kunden skal betale to prosent av pengene dine i gebyr hvert år. Går du til en bank og spør hvilke fond du skal kjøpe, får du ofte råd om å kjøpe de dyre, ikke de billige.
NHH ALUMNIKONFERANSEN 29. SEPTEMBER 2022
Postdoktor Ole-Andreas Elvik Næss er en av seks unge forskere fra NHH som holder presentasjoner på NHHs Alumnikonferansen i Oslo 29. september.
- Siri D. Isaksson, Postdoktor, Intitutt for samfunnsøkonomi
- Maximilian Todtenhaupt, Postdoktor, Institutt for foretaksøkonomi
- Agnes Bamford, PhD kandidat, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon
- Ibrahim Pelja, PhD kandidat, Institutt for regnskap, revisjon og rettvitenskap
- Karen Sæbbø Osmundsen, Postdoktor, Institutt for strategi og ledelse
- Ole-Andreas E. Næss, Postdoktor SNF, Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH
Stor tro på seg selv
– Vil du si at de har grunn til å føle seg lurt?
– På en måte, men det spørs hvilke alternativer kunden selv ønsker. Er alternativet å sette pengene i banken, er det likevel bedre å satse på aktive fond. Kundene tjener jo på det, men de kunne tjent enda mer. Det gir ikke det beste produktet, men ikke det dårligste heller.
– Så er det en del som tenker at de kan slå markedet?
– Ja, og det spør vi folk om i studien. Det er alltid noen som tror de kan slå markedet og satse på enkeltaksjer. Men når vi gir dem informasjon om at selv de aller flinkeste i Norge historisk sett ikke har klart å slå markedet, revurderer de dette. Da får vi en kjempestor effekt. Når folk får faktainformasjon om dette, skjønner de fort at de ikke kan slå markedet, de heller, avslutter forskeren.
Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?
Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.