Fikk pris for beste masteroppgave
Amanda Feyling og Mathias Ringdal fikk prisen for årets beste master ved Institutt for samfunnsøkonomi 2019/2020.
Står bak årets beste masteroppgaver
Ingeborg Munthe-Kaas Webster og Håvard Skuterud fikk prisen for beste masteroppgave ved Institutt for samfunnsøkonomi, mens Raag August S. Rolfsen og Lars Skaugen Strømholm fikk samme pris ved Institutt for foretaksøkonomi.
– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å få en slik pris! Vi setter stor pris på anerkjennelsen av arbeidet vårt - og vi er sikre på at det var mange andre gode bidrag som gjerne kunne vunnet. Dette var dermed en gledelig overraskelse, sier Ingeborg Munthe-Kaas Webster (25).
Av ni nominerte kandidater ble oppgaven til Webster og Håvard Skuterud (25) plukket ut som den beste. Prisen deles ut hvert år ved Institutt for samfunnsøkonomi, og vinnerne får 15 000 kroner.
Webster har en spesialisering i samfunnsøkonomi fra NHH og Skuterud i finansiell økonomi. De er begge fra Bærum og jobber nå i Oslo. Skuterud er konsulent i Arkwright og Webster er konsulent i BCG.
SYNKRONISERER PRISENDRINGER INTERNT
I masteroppgaven «Synchronization of price changes within firms and industries: A micro-level analysis using PPI data» undersøker de om aktører i relaterte og konkurrerende produktmarkeder synkroniserer prisendringene sine.
De finner at bedrifter i hovedsak synkroniserer prisendringer internt, heller enn å reagere på prisendringer hos konkurrerende bedrifter. Dette kan ifølge Webster og Skuterud forklares ved at bedriftene står overfor en kostnad ved å endre priser. Størrelsen på denne kostnaden antas å være uavhengig av antall produkter de velger å endre prisen på, og bedriftene kan derfor oppnå en gevinst ved å synkronisere prisendringer.
MEGET VELSKREVET
– Resultatene våre indikerer at denne gevinsten er større enn gevinsten ved å følge konkurrenters pris – noe som kan tolkes til at bedriftene har en form for markedsmakt. I de fleste makroøkonomiske modeller blir det gjort antagelser om bedrifters prisingsadferd, og det er godt dokumentert at bedrifter ikke reagerer umiddelbart ved eksempelvis renteendringer, sier Skuterud.
I begrunnelsen til komiteen vektlegges det at oppgaven er meget velskrevet og strukturert. Komiteen mener at studentene har laget en utmerket, beskrivende studie av prisendringer i det norske markedet innenfor bedrifter og industri og over tid.
Veileder for Webster og Skuterud var professor Øivind Anti Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi.
Les også:
– Veldig gøy å vinne prisen
Nytt av året er at Institutt for foretaksøkonomi deler ut masterpris. Det var Raag August S. Rolfsen (24) og Lars Skaugen Strømholm (25) som fikk prisen – og 15 000 kroner – med oppgaven «Flexible Hydrogen Production: A Comprehensive Study on Optimizing Cost-Efficient Combinations of Production and Storage Capacity to Exploit Electricity Price Fluctuations». Totalt var det syv nominerte.
– Det var utrolig overraskende og veldig gøy å vinne denne prisen. Å bli trukket ut blant så mange gode oppgaver gjør oss veldig stolte. Vi setter stor pris på anerkjennelsen vi får fra komiteen, sier Strømholm.
Kameratene møttes som bachelorstudenter på økonomistudiet ved NTNU. De begynte senere på NHHs master, der begge valgte spesialiseringen «business analytics». Nå jobber Strømholm, som er fra Trondheim, som rådgiver i BDO Norge. Rolfsen, opprinnelig fra Oslo, jobber som konsulent i AVO Consulting.
Les også:
Har skrevet årets beste masteroppgave
Ingrid Gaarder Harsheim og Vilde Nakkim har vunnet 15 000 kr, etter å ha fått Institutt for samfunnsøkonomi sin pris for årets beste masteroppgave.
Lite profitt med fleksibel hydrogenproduksjon
Oppgaven til Strømsholm og Rolfsen viser at det i dag er vanskelig å få fleksibel hydrogenproduksjon til å være profitabelt. Det er mange faktorer som bidrar til dette, mener de tidligere studentene. De trekker fram høye priser på elektrolyseutstyr, høye kostnader for lagring av hydrogen, for lite variasjon i strømprisene og høye kostnader knyttet til nettleie.
– For å utforske effekten av nettleie forsøkte vi å fjerne nettleie fra produksjonskostnadene, og effekten ble dermed at fleksibel hydrogenproduksjon ble et ganske attraktivt alternativ. Det betyr at dersom hydrogenproduksjon holdes unna nettleie, enten gjennom statlige insentiver eller gjennom å koble seg direkte til en fornybar energikilde, er det gode muligheter for å utnytte de antatt økende varierende strømprisene gjennom fleksibel hydrogenproduksjon, sier Rolfsen.
De to tidligere NHH-studentene fikk også Lehmkuhlstipendet i høst. Utdelingen skjedde i etterkant av Lehmkuhlforelesningen med Nicolai Tangen.
Veiledere for Strømsholm og Rolfsen var Mette Bjørndal og Endre Bjørndal, begge professorer ved Institutt for foretaksøkonomi.
Les også:
Innovativ masteroppgave om hydrogenproduksjon fikk stipend
De to tidligere masterstudentene Raag August S. Rolfsen og Lars Skaugen Strømholm har fått Lehmkuhlstipendet for 2021. – Det er utrolig kult at masteroppgaven vår har nådd så langt og fått slik anerkjennelse, sier Strømholm.