Ny kåring: NHH-studiet hun tar, er i verdensklasse
NHH klatrer kraftig på Financial Times´ kåring av verdens beste masterprogrammer, og er best i Norge. For Karoline Prytz Berset (23) har studiet allerede åpnet internasjonale dører.
Prisvinnende NHH-idé kan kutte utslipp til havs
Den ene er skolert matros. Den andre er oppvokst nær sjøen. Vinnerne av Lehmkuhlstipendet kan ha knekket en kode for å gjøre offshorebransjen grønnere.
Da Martin Sollesnes Kleppe (28) var liten gutt, lyttet han storøyd til bestefaren – austevollingen og sjøfareren Karsten Kleppe – og hans mange historier fra 1950-tallet. De fargerike fortellingene om livet til sjøs, med landgang til fjerne havner fra Djibouti til Mumbai.
Som bestefar, så sønnesønn: For da Sollesnes Kleppe ble 17 år, mønstret han selv på i Florø som lærling til havs for første gang. Han tok også fagbrev som matros, før livet etterhvert tok en ny, maritim vending.
Kleppe satte kursen mot NHH. Med tiden skulle han studere havet, nå fra et økonomisk perspektiv.
Tidelt gjev pris
Og sist uke kunne han juble for en ny milepæl, sammen med Oliver Karlsen (26). Da ble det klart at de to er årets mottakere av Lehmkuhlstipendet. Karlsen og Sollesnes Kleppe får prisen for sin masteroppgave om energieffektivitet innen offshoresektoren, nærmere bestemt for forsyningsskip til havs.
«Oppgaven har vakt oppmerksomhet under presentasjoner for forskere, bransjeaktører og beslutningstakere, ettersom temaet er innovativt og har høy samfunnsrelevans,» heter det i begrunnelsen fra juryen, som ble ledet av NHH-professor Øivind A. Nilsen.
Prisen ble delt ut under Lehmkuhl-forlesningen, holdt av Telenor-sjef Benedicte S. Fasmer, i aulaen sist torsdag. Studentenes veileder har vært Gabriel M. Fuentes, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi.
– Veldig hyggelig anerkjennelse, sier eks-matros Sollesnes Kleppe.
– Utrolig stas å få en slik oppmerksomhet. Vi har jobbet mange, lange dager med dette, supplerer Oliver Karlsen.
Så hva er det de to egentlig har funnet ut?
Lehmkuhlstipendet
- Lehmkuhlstipendet deles ut til NHH-studenter eller nylig uteksaminerte kandidater som viser særlige evner til å fremme norsk næringsliv innen fagområdene innovasjon og entreprenørskap.
- Stipendet ble opprettet i 1920
- Formålet er å gi en påskjønnelse til studenter som gjør en særlig innsats innen et område av praktisk betydning i en næringslivssammenheng.
- Stipendet er på 50.000 kroner
- Les mer om stipendet, kriterier og nominasjoner her
Unik offshore-løsning
Oljeplattformer og andre offshoreinstallasjoner er avhengig av forsyningsskip, også kalt supplybåter. Disse frakter blant annet varer, utstyr og personell til havs. I lange perioder ligger disse fartøyene i ro. Dette er helt essensielt ved for eksempel arbeid på havbunnen eller dykkeroppdrag.
Teknologien som gjør dette mulig – uten bruk av anker – kalles dynamisk posisjonering. Systemet bruker fartøyets propellsystem (thrustere) og ror for å holde fartøyet i samme posisjon. Men havet ligger som kjent ikke alltid stille. Jo høyere bølger og kraftigere sjø, desto mer drivstoff kreves.
– Vær og vind vil hele tiden «skubbe» på fartøyene. Det gjør at systemene for dynamisk posisjonering må jobbe hele tiden, forklarer Karlsen.
Diesel-forbruket koster bransjen dyrt. De leter med lys, lykter og lanterner etter tiltak for å kutte kostnader. NHH-studentene Karlsen og Sollesnes Kleppe la hodene i bløt og fant en helt ny innfallsvinkel til problemet. Nøkkelord: fartøyets kurs.
Skipets retning mot vind og bølger har stor betydning for hvor mye motorkraft som kreves for å holde det i ro.
Det NHH-studentene gjorde, var å kombinere eksisterende værdata med avansert teknisk analyse. I neste omgang utviklet de et digitalt verktøy som kan angi fartøyenes til enhver tid mest energieffektive kurs.
Sparer drivstoff
Beregninger tyder på at metoden kan kutte drivstoff-forbruk opptil 15,5 prosent. Med andre ord et potensielt kraftbidrag for en grønnere offshorebransje.
– Å kutte drivstoffkostander er alfa og omega for bransjen. Vi tror at det vi har utviklet, kan være et nyttig verktøy hvis det implementeres, sier Karlsen, som underveis i arbeidet med masteroppgaven sikret seg jobb innen rederibransjen.
Duoens arbeid har altså allerede vakt oppmerksomhet i bransjen og hos forskermiljøer.
– Vi har fått mye positiv respons i presentasjoner vi har holdt på konferanser, sier Sollesnes Kleppe, som nå ønsker å fordype seg videre i tematikken. Han har søkt på NHHs doktorgradsprogram.
Matrosuniformen blir nok hengende i skapet en god stund fremover.
