Først rettes oppmerksomheten mot ulike investeringsproblemstillinger. Budsjettering av kontantstrømmer og metoder for vurdering av prosjektlønnsomhet diskuteres, inklusive prioritering av prosjekter ved begrenset tilgang på kapital. Så tar emnet for seg koblingen mellom kontantstrøm og avkastningskrav, hvor betydningen av skatt, inflasjon og gjeldsfinansiering står sentralt. Valg mellom gjensidig utelukkende finansieringsalternativer, eksempelvis alternative lån, betalingsbetingelser og lån kontra leasing, blir også behandlet. Videre presenteres prinsippene for håndtering av prosjektusikkerhet, blant annet med en kortfattet diskusjon om hva som er relevant risiko. Denne delen avrundes med å beskrive noen tilnærminger, følsomhetsanalyse og beslutningstrær, som er særlig anvendelige når en fokuserer på prosjektenes totale risiko.
Deretter setter emnet søkelyset på de finansielle problemstillingene. Dette gjelder både investorenes bruk av finansmarkedene for plassering av kapital - forvaltningsproblemet (Investments) - og bedriftenes bruk av markedene for finansiering og risikostyring (Corporate Finance). Emnet inneholder en grundig behandling av portefølje- og kapitalmarkedsteori. Prinsippene for aksjeprising presenteres. Emnet diskuterer også hvordan verdien på rentebærende verdipapirer som sertifikater og obligasjoner fastsettes. Ved hjelp av det grunnleggende arbitrasjeprinsippet forklares det hvordan prisen på terminkontrakter og opsjoner fastsettes. Videre fokuseres det på bedriftens finansiering. Dette gjelder valg mellom gjeld og egenkapital (kapitalstruktur), kapitalkostnad/avkastningskrav for bedriftens egenkapital og dens prosjekter, forholdet til eierne/aksjemarkedet (utbyttepolitikk og emisjoner), valget mellom kort og lang rentebinding for foretakets gjeld, samt styring av selskapets valuta- og renterisiko og bruk av internasjonale finansmarkeder.
Etiske aspekter presenteres og diskuteres eksplisitt flere ganger. Dette skjer eksempelvis på første forelesning med utgangspunkt i organisasjoners, bedrifters og myndigheters omtale av etiske normer. Andre eksempler på etiske betraktninger og vurderinger knyttes til innsidehandel og interessekonflikter mellom ledelse, aksjonærer og kreditorer. Lønnsomhet knyttet til bærekraftige investeringer tas opp og eventuelle motsetningsforhold mellom bærekraft og tradisjonell finansteori berøres.