Emnet Finansregnskap tar for seg både utarbeidelse og analyse av finansregnskap. Hovedformålet er å gi et godt grunnlag for å forstå regnskapsinformasjon. Dette krever kjennskap til grunnleggende regnskapsprinsipper, vurderingsregler, oppstillingsplaner for presentasjon og opplysningsplikt i regnskapsloven. Emnet viser hvordan finansregnskapet kan brukes til hensiktsmessige regnskapsanalyser, spesielt analyse av lønnsomhet og risiko. De vanligste måleproblemene i finansregnskapet gjennomgås. Emnet vil også gi en innføring i regnskapsføring av kompliserte transaksjoner som konserndannelse.
Regnskapsteorien drøfter flere mulige modeller for regnskapsføring, spesielt bruk av historisk kost og bruk av virkelig verdi. Emnet vil diskutere ulike modeller for å belyse styrker og svakheter med den modellen som er lagt til grunn i regnskapsloven. I undervisningen understrekes også den etiske utfordringen i å oppfylle finansregnskapets oppgave som er å gi klar, objektiv, pålitelig og beslutningsrelevant informasjon til eksterne brukere som bedriften er avhengig av.
Bærekraftsrapportering blir stadig viktigere for selskaper. Vi vil kort kommentere hva dette er og hva som er de viktigste forskjellene sammenlignet med finansregnskapet.
Emneoversikt:
1. Grunnleggende regnskapsforståelse
- Finansregnskapets delrapporter: resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen, balansen og sammenhengen mellom disse.
- Finansregnskapets formål og brukere.
- Norsk regnskapsregulering.
- Regnskapsteori, -modeller og -prinsipper.
- Aksjeselskaper, skatt, egenkapitaltransaksjoner og konsernstrukturer.
2. Grunnleggende analyse av regnskapet
- Regnskapskorreksjoner for analyseformål.
- Lønnsomhetsvurdering.
- Risikovurdering.
3. Måling og presentasjon i finansregnskapet med mest vekt på måling av varelager, anleggsmidler og aksjer
4. Oppkjøpstransaksjoner og konsernregnskap