Spørsmålet er hvorfor problemene ikke ble stanset tidligere.
Tor W. Andreassen
Toppidrett uten styring
Norsk toppidrett trenger ikke lavere ambisjoner. Den trenger styrer som sørger for at ambisjonene tåler flomlyset av revisjon.
Seks dager før seriestart erklærte Sparta Ishockey Elite oppbud. Klubben hadde 9,4 millioner kroner i gjeld, var ute av stand til å betale regningene ved forfall og 31 ansatte ble berørt. Spørsmålet er ikke bare hvorfor Sparta gikk konkurs. Spørsmålet er hvorfor problemene ikke ble stanset tidligere.
Sparta er ikke alene. Håndballklubben Vipers Kristiansand ba i oktober 2024 om 25 millioner kroner for å unngå konkurs. Klubben ble først forsøkt reddet, men begjærte oppbud i januar 2025. Røa Fotball Elite opplyste i juni i år at klubben trengte 3 millioner kroner for å sikre videre drift. Ski-VM i Trondheim i 2025 endte med et akkumulert underskudd på 43,86 millioner kroner. Kommunerevisjonen pekte blant annet på mangelfulle styringsverktøy og svak økonomisk oppfølging.
Selv om økonomiske problemer og konkurser også forekommer i det private næringslivet, fritar det ikke toppidretten for kritikk. Forskjellen mellom virksomheter og toppidretten ligger i forretningslogikken. En vanlig bedrift må over tid skape inntekter som dekker kostnadene. En leder eller et styre som ikke leverer på det, må enten gå av eller virksomheten dømmes ut av markedet. I toppidretten belønnes styret umiddelbart for sportslig satsing, mens regningen kommer senere. Gevinsten ved å bruke mer tilfaller klubben hvis laget vinner. Det økonomiske tapet kan ende hos ansatte, kreditorer, sponsorer, investorer og lokalsamfunnet hvis satsingen mislykkes.
Vi har råd til å vente – det er problemet
«Landet som ble for rikt» eller «Vårt rike land»? Debatten dreier seg om fortellinger, ikke målbar konkurranseevne.
Toppidretten selger opplevelser og tilhørighet. I konkurranse med andre tjenesteytere konkurrerer klubbene og arrangørene om publikum, sponsorer, medier og talenter. Toppidretten er en del av service- og underholdningsbransjen og må drives deretter. Frivillig engasjement er en styrke, men kan ikke erstatte realistiske budsjetter, likviditetsstyring eller kontroll med kontraktsforpliktelser.
Urealistiske budsjetter og for sen reaksjon er ledelsessvikt.
Tor W. Andreassen
Problemet ligger i kombinasjonen av ledelse og forretningsmodell. Urealistiske budsjetter og for sen reaksjon er ledelsessvikt. Samtidig kan ansvaret bli uklart når økonomisk resultat og makt er fordelt mellom idrettslag, aksjeselskap, investorer og sponsorer. Muligheten for en ny redningsaksjon kan dessuten gjøre det lettere å utsette nødvendige kutt. Forskning på norsk toppfotball viser at finansiering som kommer etter overforbruk kan skjule svak økonomi og svekke incentivene til sunn drift. Noen, en rik onkel, vil plukke opp regningen.
Bildet er ikke entydig. Norsk toppfotball viser at økonomisk kontroll kan forbedres. I 2025 var alle eliteserieklubbene i grønn eller gul økonomisk sone. Samtidig steg inntektene til 2,7 milliarder kroner, mens kostnadene passerte tre milliarder. Bedre soliditet opphever ikke risikoen når pengebruken øker.
Sparta beviser ikke at norsk toppidrett drives dårligere enn næringslivet.
Tor W. Andreassen
Derfor må kravene følge risikoen. Toppklubber og store arrangementsselskaper bør ha dokumentert økonomisk kompetanse i styret og rapportere løpende om likviditet, egenkapital, budsjettavvik og usikre inntekter. Særforbundene må kunne kreve en bindende handlingsplan og begrense nye kostnadsforpliktelser før betalingsstansen er et faktum.
Sparta beviser ikke at norsk toppidrett drives dårligere enn næringslivet. Men Sparta, Vipers, Røa og sykkel-VM i Bergen viser at profesjonell risiko for ofte møter styring som ikke er profesjonell nok. Når ambisjonene belønnes straks og regningen kan sendes videre, blir ledelsessvikt forsterket av selve forretningslogikken.
Norsk toppidrett trenger ikke lavere ambisjoner. Den trenger styrer som sørger for at ambisjonene tåler flomlyset av revisjon.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 18. september 2026.
Hvordan skape gull av sølvrevene
De mest nyskapende gründerne er over 50 år. Likevel er det de under 50 som får kapitalen og oppmerksomheten.