Når registrene ikke stemmer med virkeligheten

David Murphy disputerer for PhD-graden ved NHH 15. september med avhandlingen «Institutional Recycling».

I sin avhandling stiller David Murphy følgende spørsmål:

Når institusjoner baserer seg på registrerte opplysninger, gjenspeiler disse opplysningene det som faktisk har skjedd?

Murphy kaller problemet «institusjonell resirkulering»: Ideer, eierskap eller transaksjoner kan registreres flere ganger, slik at det blir vanskeligere å se den underliggende aktiviteten.

I den første studien sammenligner Murphy flere tusen upubliserte (working papers) forskningsartikler i økonomi fra et stort amerikansk forskningsarkiv. Han finner at likheten mellom artiklene avtok jevnt gjennom mesteparten av perioden, fulgt av en markant oppgang i tekstlikhet i de nyeste årgangene. Økningen gjelder særlig ordbruk, ikke en tilsvarende økning i likhet i faglig innhold. Den langvarige trenden har dermed snudd, men studien kan ikke fastslår hvorfor.

I den andre studien, skrevet med medforfattere, undersøker han verdipapirbevis som handles i USA og representerer europeiske aksjer. Ved hjelp av data fra markedet for utlån av verdipapirer finner de en kraftig økning i utlånet rundt datoene da en ny kjøper ikke lenger får det neste utbyttet.

Utslagene er størst der skatt på utbytte skaper det sterkeste økonomiske motivet. Det er langt mindre for britiske aksjer, der dette skatteinsentivet er nær null.

Samlet tyder resultatene på at det ble utstedt verdipapirbevis uten at de tilsvarende underliggende aksjene var sikret på forhånd, en praksis som også er dokumenterte av tilsynsmyndigheter. Datene kan imidlertid ike vise hvilke enkeltaktører som sto bak, eller om det ble fremmet konkrete krav om skafferefusjon.

I den tredje studien, også skrevet med medforfattere, undersøker han en dansk reform fra 2016, som krevde bedre bevis på aksjeeierskap. Etter reformen faller det uvanlige utlånet rundt utbyttedatoer med om lag 95 prosent sammenliknet med nabolandene. Modellen i avhandlingen anslår at de årlige nettoinntektene fra skatt på utbytte var om lag 991 millioner amerikanske dollar høyere (enn den beregnede utviklingen uten reformen). Samtidig finner de ingen målbare negative virkninger på aksjekurser, selskapsinvesteringer eller utbytte i perioden de studerer.

Samlet viser studiene hvorfor bedre kontroll av registrerte opplysninger er viktig.