Jeg savner en overordnet diskusjon om hvorfor modellene er forskjellige.
Tina Søreide
På tide med færre statlige tilsyn?
Det er flere sider ved dagens tilsynsordning som taler for større og sterkere etater, skriver Tina Søreide i Dagens Næringsliv.
Norge har et påfallende høyt antall tilsyn, ofte med høy og spesialisert kompetanse. Samtidig blir oppgavene mer krevende. Tilsynene skal håndtere ny teknologi, store datamengder, kompliserte regelverk og risiko som går på tvers av sektorene.
Er det behov for å videreutvikle det tilsynslandskapet vi har i dag? Hvordan skal vi tenke rundt potensial og løsninger?
Det er tre sider ved dagens tilsynssystem som jeg mener vi bør se noe nærmere på.
- Den første handler om tilsynsstrategi: Hvordan veiledning, kontroll og reaksjoner henger sammen, og hvorfor praksis er så forskjellig mellom tilsynsområdene.
Staten har utviklet ganske forskjellige modeller for hvordan myndighetene skal få virksomheter til å følge regelverket. Noen steder står dialog, systemansvar og korrigering sentralt. Andre steder brukes omfattende pålegg, overtredelsesgebyrer eller inngrep i konsesjoner.
Forskjellene kan være godt begrunnet, fordi risikoene og regelverkene er forskjellige. Men jeg savner en overordnet diskusjon om hvorfor modellene er forskjellige, hva vi lærer på tvers og hvilke modeller som faktisk virker best.
Les intervju med Tina Søreide i Dagens Næringsliv 13. oktober 2026:
Noen gir gigantbøter, andre er bestevenn og veileder
Større tilsynsmiljøer kan gjøre det lettere å utvikle metoder, sammenligne erfaringer og kvalitetssikre praksisene.
For eksempel: Hvorfor kan alvorlige konkurransebrudd og svikt i hvitvaskingskontrollen utløse overtredelsesgebyrer på hundrevis av millioner eller milliarder, mens medianen for Arbeidstilsynets overtredelsesgebyrer i fjor var 80.000 kroner?
- Det andre aspektet handler om kapasitet og beslutningskvalitet.
Konferanse om tilsyn 14. oktober 2026:
Veileder eller vokter: Når staten fører tilsyn
Tilsyn skal bidra til redusert risiko, avdekke alvorlige regelbrudd og påvirke adferd. Da må både prioriteringene av hva og hvem som kontrolleres, faktainnhenting, inspeksjoner, vurderingen av funn og valget av reaksjon holde høy kvalitet. Dette er særlig viktig nå som vi har sett en klar trend mot høyere gebyrnivå.
Alt dette krever solid fagkompetanse og beslutningsprosesser som er utsatt for reell, intern motprøving.
Moderne tilsyn krever juridisk prosesskompetanse, fagkunnskap i økonomi, teknologi, dataanalyse, sikkerhet og solide systemer for kvalitetssikring. Det er krevende å bygge og vedlikeholde alle disse funksjonene i mange små miljøer.
Prinsipielle og særlig inngripende vedtak bør ikke være personavhengige.
Tina Søreide
Når beslutninger har svært store konsekvenser for foretak og enkeltpersoner, bør ikke prinsipielle og særlig inngripende vedtak være personavhengige.
- Det tredje aspektet er risikohåndtering.
Alvorlige risikotyper følger ikke nødvendigvis forvaltningens sektorgrenser. Cyberrisiko, kunstig intelligens, leverandørkjeder, digitale plattformer, økonomisk sikkerhet og beredskap går på tvers av etater og departementer.
Norske myndigheter skal også regulere store multinasjonale foretak med teknologisk og juridisk kapasitet som langt overstiger kapasiteten i mange små offentlige fagmiljøer. Det stiller større krav til data, teknologikompetanse, informasjonsdeling og evne til å se sammenhengende skadeforløp.
Slike komplekse problemstillinger har selvsagt ikke ett enkelt svar. Færre, men mer robuste tilsynsetater fremstår like fullt som en påfallende relevant del av løsningen for alle tre utfordringsområdene.
Samling under felles etater trenger ikke bety samling under samme tak.
Tina Søreide
Samling under felles etater trenger ikke bety samling under samme tak. Lokal tilstedeværelse trenger ikke å forsvinne. En større etat kan ha sterke sektordivisjoner og kontorer over hele landet. Det betyr heller ikke at vi skal lage store, byråkratiske troll.
Hvilke som eventuelt kan slås sammen, må avhenge av en grundig kartlegging. Noen områder utpeker seg imidlertid som kandidater for sammenslåing.
Luftfartstilsynet, Statens jernbanetilsyn, Vegtilsynet og Sjøfartsdirektoratet har felles metodikk som sikkerhetsstyring, sertifisering, hendelser, teknologi, cyber og beredskap. I Sverige er vei, jernbane, luft og sjø samlet under «Transportstyrelsen». Det finnes altså eksempler på at det lar seg gjøre.
Når det gjelder marked, og særlig digitale markeder, har vi Nkom, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Disse vil ofte vurdere de samme globale plattformene, forretningsmodellene og datasettene. Felles analyse og data er nærliggende, men her kan det være uavhengighetskrav som taler mot enkelte sammenslåinger.
Hensikten er ikke færre skilt på dørene.
Tina Søreide
En annen faggruppe er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og flere sektortilsyn som NVE, Nkom, Havtil, Mattilsynet mfl. Her kan det være fellestrekk i vurderinger av cyber, fysisk sikkerhet, leverandørkjeder og beredskap.
Hensikten er ikke færre skilt på dørene, og heller ikke budsjettkutt. Ambisjonen er å styrke statens evne til å se risiko samlet, få mye ut av knapp kompetanse, og fatte beslutninger som er faglig robuste, konsistente og rettssikre.
Innlegget var først publisert i DN 13. oktober 2026.
Når sjefen strever psykisk, påvirkes investeringene
Ledere som har fått diagnosen angst eller depresjon tar systematisk mindre treffsikre investeringsbeslutninger, viser en ny studie. Tre bestemte tiltak bidrar til å krympe problemet.
Rettferdighetens geografi
Folk over hele verden bryr seg mer om rettferdighet enn om effektivitet. Men hvilken inntektsulikhet som oppfattes som rettferdig, varierer enormt fra land til land.