Når forventninger om diskriminering påvirker valgene våre

Ethan Connor O’Leary disputerer for PhD-graden ved NHH 16. oktober med avhandlingen «Essays on the Behavioural Economics of Discrimination».

Hvorfor blir noen grupper behandlet dårligere enn andre på arbeidsmarkedet, i konkurranser eller i helt dagligdagse situasjoner? Og hvorfor vedvarer denne typen atferd selv når gruppene er like kompetente?

I avhandlingen søker Ethan O'Leary svar på disse spørsmålene i tre ulike sammenhenger. Han kombinerer økonomisk teori med eksperimenter for å forstå hvordan diskriminering oppstår og opprettholdes.

Det første kapitlet viser til en ny mekanisme som kan bidra til at diskriminering vedvarer: feiltolkning av de underliggende atferdsmessige årsakene til forskjellsbehandling. Forventninger om diskriminering kan føre til at grupper som ellers er like, handler forskjellig, og dermed fremstår som ulike når de blir vurdert.

Dersom forskjellsbehandlingen feiltolkes som et resultat av en fastlåst skjevhet, øker sannsynligheten for dette utfallet. Diskrimineringsfellen som oppstår, gjør det vanskeligere å oppdage at situasjonen er feiltolket, og fører til at færre ser behovet for tiltak mot diskriminering.

Funnene har implikasjoner for hvordan tiltak og politikk mot diskriminering kommuniseres til velgerne.

Det andre kapitlet undersøker hvordan kvinners frykt for diskriminering påvirker viljen deres til å konkurrere. Ved hjelp av et omfattende nettbasert eksperiment viser O'Leary at kvinner forventer diskriminering og blir mindre villige til å delta i konkurransepregede ansettelsesprosesser når det fremgår for den som vurderer kandidatene at søkerne er kvinner.

Påfallende nok er effekten sterkest blant søkere med lavest prestasjonsnivå. Det bryter med et godt dokumentert mønster fra konkurranser uten en ekstern vurderer, der kvinner med lavere prestasjonsnivå vanligvis er de som er mest villige til å konkurrere.

Det tredje kapitlet handler om tillit mellom sosiale grupper. Her rekrutterer O'Leary personer i England som identifiserer seg som henholdsvis nord- og sørengelske, i et land med et historisk økonomisk skille mellom nord og sør. Ved hjelp av en ny eksperimentell metode for å måle tillit, finner han en tydelig asymmetri: Personer fra Nord-England har langt mindre tillit til personer fra Sør-England enn til sin egen gruppe, mens personer fra Sør-England har like stor tillit til begge gruppene. Resultatene har viktige implikasjoner for den pågående politiske debatten om tiltak for økonomisk vekst i de marginaliserte regionene i Nord-England.