Og det er et forsiktig anslag.
Alexander Willén
Møter koster 230 milliarder i året – men kan være verdt det
Norske arbeidstakere bruker i snitt 4,7 timer på møter hver uke. Men før du avlyser neste møte: Ny forskning tyder på at de kan være viktigere enn du tror.
– Møter er som «arbeidslivets brokkoli»: De er ikke spesielt populære, men kan likevel være bra for oss, sier NHH-professor Katrine V. Løken.
Enda en møteinnkalling dukker opp i innboksen. Snart har du brukt en hel dag av arbeidsuken på møtevirksomhet.
Ny forskning basert på data fra mer enn 9 000 norske arbeidstakere viser at møter krever enorme ressurser. Samtidig finner forskerne tydelige sammenhenger mellom møter, læring og høyere lønnsvekst.
230 milliarder
Studien «Meetings» (se fakta) er den første som gir et bredt økonomisk bilde av møtevirksomheten i arbeidslivet.
Professorene Katrine V. Løken, Alexander Willén og postdoktor Yaling Xu er medforfattere på paperet. Alle er forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.
Forskerne gjorde en omfattende arbeidslivsundersøkelse, gjennomført av Norstat. Her får de svar på møtevirksomheten i norske bedrifter. I neste runde er disse dataene koblet med registerdata om lønn, yrke, arbeidsgiver og bedriftenes økonomi. Det gir forskerne et detaljert bilde av møteaktiviteten og hvordan den henger sammen med blant annet lønn, læring og bedriftenes økonomi.
Omfanget av møter er stort:
- Den gjennomsnittlige arbeidstakeren bruker 4,7 timer på møter hver uke. Det tilsvarer 12 prosent av en vanlig arbeidsuke.
- Når forskerne kombinerer møtetid med lønnsdata, finner de at møter står for rundt 14 prosent av bedriftenes samlede lønnskostnader.
- Det tilsvarer om lag 88 000 kroner per ansatt hvert år, eller rundt 230 milliarder kroner på landsbasis.
– Og det er et forsiktig anslag: Tallene inkluderer ikke forberedelser, reisetid eller oppfølging i etterkant av møtene, sier Alexander Willén.
De som har dyrest tid, bruker mest av den på møter
De fleste ansatte deltar i møter minst ukentlig, mange har flere. Men forskjellene er store.
Hver femte arbeidstaker bruker mer enn åtte timer i uken på møter.
Ikke overraskende er ledere de klart mest aktive møtedeltakerne. Det samme gjelder høyt utdannede og ansatte i kunnskaps- og profesjonsyrker.
Forskerne finner også at ansatte som arbeider hybrid eller hjemmefra deltar i flere møter enn dem som hovedsakelig er på kontoret.
– En mulig forklaring er at formelle møter delvis erstatter den spontane samhandlingen som skjer ved kaffemaskinen eller i gangene, sier Katrine Løken.
Sammenhengen er tydelig
Også mellom bedrifter er forskjellene tydelige. Bedrifter med høy omsetning og høye lønninger bruker mer tid og penger på møter enn andre, selv om tiden til de ansatte også er dyrere.
Det betyr ikke at møter er årsaken til at disse bedriftene er mer produktive.
Meetings: Om studien
«Meetings» (working paper, publisert september 2026), av David J. Deming (Harvard College) professor Katrine V. Løken, professor Alexander Willén og postdoktor Yaling Xu (alle NHH).
Studien bygger på en undersøkelse blant mer enn 9 000 norske arbeidstakere, koblet med registerdata om blant annet lønn, yrke, arbeidsgiver og bedriftenes økonomi. Forskerne kartlegger hvor ofte og hvor lenge ansatte sitter i møter, hva de brukes til og hvordan møteaktivitet henger sammen med blant annet læring på jobben, lønnsutvikling og kjennetegn ved virksomhetene.
– Vi kan ikke slå fast at møtene i seg selv skaper bedre resultater. Men sammenhengen er tydelig: selskaper med omfattende møtevirksomhet er ofte også de som gjør det godt.
Det positive med alle møtene
Men hva gjør vi egentlig i alle disse møtene?
Planlegging, problemløsning, informasjonsdeling og koordinering av prosjekter står for størstedelen av møteaktiviteten, viser studien
Ansatte i møteintensive miljøer rapporterer betydelig mer læring i jobben enn andre. Kontakt med mer erfarne kolleger henger også sammen med sterkere lønnsvekst over tid. Sterkere kunnskapsoverføring internt i bedriften er en mulig mekanisme.
Vi kan ikke slå fast at møtene i seg selv skaper bedre resultater.
Katrine V. Løken
– Det tyder på at møter ikke bare handler om koordinering og statusoppdateringer, men de gir kunnskapsoverføring, opplæring og utvikling, forteller Alexander Willén.
Forskerne undersøker en rekke deler av arbeidsdagen – blant annet individuelt arbeid, administrasjon, e-post, reiser og kurs.
Påviser sammenheng
Av disse aktivitetene er det møtedeltakelse som har sterkest sammenheng med senere lønnsvekst, utdyper Løken:
– Møter er langt mer enn kalenderfyll og statusoppdateringer. De kan også være en investering i hvordan kunnskap deles, ansatte lærer og virksomheter klarer å samarbeide.
Forskerne understreker at de ikke kan påvise en kausal effekt. De påstår ikke at flere møter fører til gevinst for bedrifter eller høyere lønn til ansatte. Men studien viser at møter er tett knyttet til hvordan moderne virksomheter organiserer arbeid, læring og samarbeid.
Klar for finalerunde om nytt prestisjesenter
NHH er ett steg nærmere et nytt Senter for fremragende forskning. Nå skal forskerne konkurrere videre med en satsing på fremtidens arbeidsmarked.