Finansmarkedene er litt mer edruelige.
Ole-Andreas Elvik Næss
Markedet kan gi norgespris på diesel
Markedet venter at dieselprisen skal ned. Men frykter du høye priser likevel, gir markedet også mulighet til fastpris på diesel – uten at det frister til mer kjøring.
Den siste tiden har det vært mye bekymring for høye drivstoffpriser i Norge, og det diskuteres heftig om man bør senke avgifter eller sette inn andre tiltak mot disse prisene. Det har heller ikke manglet på skremmende advarsler om hva som vil skje fremover, og sjeføkonomer frykter dieselpris på 40 kroner literen.
Finansmarkedene er litt mer edruelige. Oljeprisen forventes å gå ned fremover. Olje for levering i desember neste år prises til rundt 87 dollar fatet, over 20 prosent lavere enn dagens pris. Råvareprisen for diesellevering samme måned (før skatter og avgifter) er rundt 30 prosent lavere enn i dag.
Selv om disse markedene tror at prisen skal nedover, så kan det jo likevel skje at prisen går opp. Hvis man frykter det, kan man bruke de samme markedene til å kjøpe fremtidig leveranse og dermed sikre seg en fastpris på drivstoff til lavere pris enn i dag.
I dag er det vanskelig for norske husholdninger og småbedrifter å kjøpe fastpris direkte fra disse finansmarkedene. Men det er ikke noe i veien for at norske finansbedrifter kan starte med slike produkter og få fortjeneste gjennom et påslag i prisen.
Da ville vi fått en slags norgespris på diesel.
Ole-Andreas Elvik Næss
Da ville vi fått en slags norgespris på diesel. Rent praktisk ville dette fungert slik at folk selv valgte hvor stor mengde de ville ha fastpris på. Finansbedriften summerer så opp bestillingene for alle kundene og sikrer seg deretter i finansmarkedet.
Dette kan gjøres som et rent finansielt produkt, uten endringer ved bensinstasjonene.
Anta at en husholdning inngår en fastprisavtale for 100 liter diesel i en bestemt måned til 20 kroner literen. Hvis markedsprisen blir 30 kroner, får husholdningen utbetalt ti kroner per liter avtalt. Man får altså 1000 kroner uavhengig av hvor mye diesel man fyller.
Dagens norgespris på strøm og tilsvarende fastprisavtaler svekker incentivene til å redusere forbruket når markedsprisen er høy. Produktet som skisseres her, har ikke slike problemer: Hvis man synes prisen er for høy, er det mulig å bruke mindre diesel og heller putte pengene i lommen.
Hvis prisen derimot faller til ti kroner, må husholdningen betale 1000 kroner. Men da får man til gjengjeld billig diesel.
Man kan bare spekulere i hvorfor det ikke allerede finnes noen som tilbyr dette til husholdninger og småbedrifter.
Ole-Andreas Elvik Næss
Man kan bare spekulere i hvorfor det ikke allerede finnes noen som tilbyr dette til husholdninger og småbedrifter. En del av svaret kan være strenge regler for salg av finansielle produkter til forbrukere.
En annen grunn kan være at det er mindre fristende å tilby slike produkter hvis man tror staten uansett vil komme på banen med støttepakker. Her har norgespris på strøm muligens bidratt til avskrekking.
Mange som gjorde store investeringer i solceller og bergvarme og tilsvarende produkter tapte på at staten innførte norgespris.
Men hvis frykt for statlig støtte gjør at det ikke kommer noen private aktører på banen, er det også mulig å tenke seg at staten selv kan lage slike produkter på markedsvilkår. I stedet for å tilby husholdninger og småbedrifter støttepakker og subsidier som virkemiddel mot høye priser, kan staten tilby fastpris på diesel.
Staten trenger ikke engang gå via finansmarkedene, for staten sitter allerede på motsatt risiko: Den tjener på en høy oljepris og taper på en lav oljepris.
Et produkt som betaler ut til folk når prisen er høy og inn til staten når den er lav, vil derfor ha en ekstra fordel ved at det demper statens egen oljeprisrisiko.
Det finnes også tilsvarende markeder for fremtidig leveranse av en lang rekke andre varer, så slike typer produkter kan også brukes neste gang en annen vare plutselig blir dyrere. Finansmarkedene kan gjøre at folk får trygghet uten de skadelige virkningene av prissubsidier.
For hvis det er én ting man har lært om norske husholdninger de siste årene, så er det at de ikke liker varierende priser.
Ole-Andreas Elvik Næss
For hvis det er én ting man har lært om norske husholdninger de siste årene, så er det at de ikke liker varierende priser. Den misnøyen møtes ofte med utsagn om at stor variasjon i priser bare er noe man må leve med når markedet bestemmer.
Slik er det ikke. Noen må ta risikoen for at priser på drivstoff, strøm og andre varer kan endre seg.
Det trenger ikke være norske husholdninger.
Innlegget var først publisert i DN 29. oktober 2026.
Ny avhandling: Undersøker konkurransepresset i dagligvare
Emil Mathias Strøm Halseth disputerer for PhD-graden ved NHH 6. november med avhandlingen «Essays in the Industrial Organization of Grocery Retail Markets».
Akvariesjefens studentlærdom: – Eg får tårer i auga
Bør pingvinane og sjøløvene i Bergen flytte til Dokken eller bli verande på Nordnes? Analysane til NHH-studentane gav Terje Breivik ei aha-oppleving.