Norge overlever ikke krisetider uten dette
Små nasjoner som Norge må gripe til de eneste våpnene vi har når militærmakt ikke er nok.
– Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, sier Jonas Gahr Støre i en melding på Regjeringen.no.
Dermed sender vi stadig flere gutter og jenter i militæret og sitter selv som knuter av angst med ulende telefoner i lommene. Men bak kulissene nedbygges et av de viktigste verktøyene i vår nasjonale beredskap.
For, under vår evne til å forsvare oss militært, under koordineringen som sørger for matsikkerhet og infrastruktur og en befolkning som klarer å ta vare på seg selv, ligger en grunnmur som allerede er begynt å slå sprekker.
Denne er selve fundamentet for diplomati, logistikk, handel og etterretning. Den er en av forutsetningene for å holde oss flytende i krisetider der gamle allianser smuldrer opp og nye bryter frem: evnen til å kommunisere på flere språk.
Må gripe til de eneste våpnene vi har
Stormakter som Russland og USA kan overleve via rå makt alene, og nettopp derfor trekker Trump USA ut av internasjonale avtaler og skaker gamle allianser i grunnvollene.
Små nasjoner som Norge må gripe til de eneste våpnene vi har når militærmakt ikke er nok: diplomati og samarbeid.
På tross av dette legger regjeringen nå inn et forslag om at fremmedspråk i videregående opplæring, altså forutsetningen for å forhandle med andre nasjoner og tolke etterretning på andre språk, skal bli valgfritt. Dette gjør de i takt med at Norge og resten av verden vender blikket bort fra USA og signerer nye frihandels- og forsvarsavtaler.
I en slik verden overlever vi ikke på våre engelskkunnskaper alene, som dessuten ikke er så gode som vi tror. At det nå skal bli opp til tenåringene våre å velge bort det som ikke «samsvarer med deres interesser», er stikk i strid med målet om nasjonal motstandskraft.
Slik skaper Norge sin egen krise. Norske barns lese- og skriveferdigheter daler, og vi nedprioriterer nettopp de fagene som representerer naturlige og nødvendige inngangsporter til både muntlig og skriftlig språk.
Forsvant
Dette er en trend som har pågått i flere år, først ved at fremmedspråk i obligatorisk form forsvant fra ungdomsskolen, senere ved at fremmedspråk i videregående skole ikke lenger gir elevene såkalte språkpoeng, som hever karaktersnittet for opptak til høyere utdanning.
Nå når fremtiden er mer uoverskuelig enn noensinne, trenger vi mer enn pedagogiske flatpakker som skal forberede våre unge på et forhåndsdefinert arbeidsliv; vi må ha fleksible enkeltferdigheter som kan inngå i ulike felt, og som hjelper befolkningen å navigere nye sammenhenger. Vi må tilegne oss kompetanse som gjør oss i stand til å skjelne mellom informasjon vi kan stole på og informasjon som er løgn.
Da er språkkompetanse så kritisk at den ikke bør kunne velges bort.
Det er også gjennom fremmedspråk at vi ruster ungdommen til å stå imot polariseringen som nå truer store deler av verden, inkludert Norge. For hva er polarisering hvis det ikke er at vi slutter å snakke sammen? Bare med språk kan vi samle oss på tvers av nasjoner, etnisitet og religioner. Vi må bygge tillit, og da må vi kunne nok om motpartens språk og kultur til å både lytte og bli hørt.
Hvis vi ikke anerkjenner makten språk representerer, blir vi sårbare overfor dem som har forstått hva den kan brukes til. Gjennom «English only»-bevegelsen i USA, vår egen skammelige fornorskningspolitikk, og invaderende styrker som tvinger russiske bøker inn på Ukrainske skoler, ser vi at språk har makt til å undertrykke. Å kjempe for flerspråklighet er å kjempe for frihet.
Når behovet er blitt akutt, er det for sent
Men språk representerer også militære manøvreringsmuligheter. Uten mennesker som behersker fremmedspråk, stirrer vi en fremtid i hvitøyet der etterretningsoffiserer må agere på grunnlag av opplysninger de ikke selv forstår, og gjøre seg avhengige av roboter for å tolke livsviktig informasjon, med alle feil det vil medføre. Veien derfra til at KI tar beslutninger for oss, er kort.
I totalberedskapsmeldingen står det: «Kunnskapen som skal understøtte beslutninger i kriser må ha nødvendig kvalitet, være relevant og kunne fremskaffes raskt.» Å begynne å lære et fremmedspråk når behovet er blitt akutt, er for sent. Jo flere nordmenn som kan fremmedspråk fra tidlig av, jo flere hoder har vi til å gå inn i roller som skal ivareta nasjonens sikkerhet. Å gi tenåringer muligheten til å velge dette bort, er ikke bare tåpelig; det er farlig.
Dermed trenger vi flere fremmedspråk i skolen, ikke gjøre dem vi allerede har, valgfrie. Så, til ungdommen: her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: lær nye setninger, ordenes verd. Under en blodig storm kan du hjelpe ditt land med spansk eller engelsk, tysk eller fransk, og når politikerne våre våkner, kanskje også arabisk, russisk og kinesisk.
Innlegget var først publisert i ABC Nyheter 25. juni 2026.