Siste hendelse i denne stadig lengre rekken av skuffelser var da Cappelen Damm ga ut fotballboken «Lise vs. Gianni».
Margrete Cardona
Når forlagene erstatter oss med KI
Kunstig intelligens stjeler fra oss og svekker det som en gang var et levende språk, skriver Margrete Cardona i BT.
«Du vet ikke hvem du er før du er tvunget til å kjempe for det.» Førstesetningen i Maria Ressas bok «How to Stand up to a Dictator» beskriver åpenbaringen som kommer av å leve i et autoritært regime støttet og fremmet av sosiale medier.
Men i 2026 kunne denne setningen like godt vært ropt av det norske folk, for samfunnsaktørene som skal ivareta vårt mest menneskelige – språket og litteraturen – har begynt å erstatte oss med KI.
Graverende
Siste hendelse i denne stadig lengre rekken av skuffelser var da Cappelen Damm ga ut fotballboken «Lise vs. Gianni», der store deler av teksten åpenbart er generert av KI. Ikke bare har forfatteren følt seg merkelig trygg på å sende inn rent KI-generert tekst til forlaget, tilsynelatende uten engang å ha lest gjennom den selv. Teksten har også sluppet gjennom alle rundene med redigering, fått et omslag, gått i trykken og kommet ut i butikkene.
Dette er særlig graverende fordi forlagenes ansvar for å bevare det norske språket ikke bare er et ideal. Det er satt i system ved ordninger som momsfritaket og innkjøpsordningen. Vi er helt avhengige av slike tiltak for å opprettholde litteraturen i vårt lille språkområde mellom bakkar og berg.
KI stjeler
Lar du KI infiltrere dette, har du ikke forstått verken hva KI er eller hva litteratur er. Litteratur er språk, KI er tokens («tekstbiter», red.anm.). Den kan ikke norsk.
Litteratur er språk, KI er tokens.
Margrete Cardona
Den forstår ikke hvorfor vi elsker Elling eller hvordan Hagerups dikt er det eneste som holder oss flytende når vi har mistet den vi elsker mest.
Jo da, hvis du spør den, vil den gi deg et svar, men alt den egentlig gjør, er å beregne den sannsynlige rekkefølgen av det den anser for å være tallsekvenser, men som vi vet er ord.
Slik stjeler den fra oss uten å vite hva den stjeler, og lager et forflatet mønster av det som en gang var et levende språk. Å lese og skrive KI-genererte bøker er som å la månen lyse opp veien for deg når solen ikke lenger skinner. Som vi alle vet: Av måneskinn gror det ingenting.
Historien om KIs inntog i forlagsverdenen er også historien til oss som fortsatt står på utsiden; vi som sender inn manus til vurdering med språket i hjertet og hjertet i hånden. Som plukker på setninger og ord, strekker oss til vårt ytterste for å finne den perfekte vendingen på det perfekte stedet i fortellingen.
Konspirasjoner
Vi står imot konspirasjonsteoretikerne som roper at det ikke er vits i å sende inn hvis du ikke er kjendis, at forlagene ikke tar seg tid til å lese. Det er heldigvis ikke sant. Jeg har fått gode, grundige konsulentuttalelser både av Vigmostad og Bjørke og Cappelen Damm, så jeg kan melde at de bruker ressurser også på oss som ikke er kjente journalister eller medietopper.
Mang en forfatterspire kan bli sittende igjen med misoppfatningen at å bruke KI er et konkurransefortrinn.
Margrete Cardona
Men grepet rundt denne overbevisningen blir stadig mer skjelvende, og mang en forfatterspire kan bli sittende igjen med misoppfatningen at å bruke KI er et konkurransefortrinn, at det å skynde seg å få noe ut, er nøkkelen. Og vi som står imot, vi holder i livet med knyttet hånd.
Ocean Vuong sier at fremtiden ligger i din munn: at du må artikulere den verdenen du ønsker å leve i. Jeg tror på dem som artikulerer et klasseskille i fremtiden, mellom dem som kan tenke uavhengig av KI, og dem som lar KI gjøre tenkningen for seg. De sistnevnte vil forsvinne i havet av organismer som har koblet seg på samme hjerne.
Derfor må vi skrive slik vi gjorde før, støttet av vår egen rotete og uforutsigbare menneskelighet alene. Bare slik kan vi kjempe oss videre, båt mot strøm, og henge nye fortellinger på norgeshistoriens bue.
Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 10. juni 2026.
Hun fikk fast jobb flere måneder før studieslutt
NHH-studenter får kick-start på karrieren: Her er deres beste jobbtips.
– Jeg er mest opptatt av hvorfor ting er som de er
Han forsker på skatt, Oljefondet og grønn omstilling, men er mer nysgjerrig enn skråsikker. I august vender Ole-Andreas Elvik Næss tilbake til NHH.