Latter er ikke er tilfeldig. Den sier noe om hvordan møtene ledes.
Gisle Andersen
I møter i den amerikanske sentralbanken er ikke latter bare stemning – den er et signal. En ny studie viser hvem som setter tonen rundt bordet.
Det finnes mange subtile maktsignaler i et møte. Ett av dem er hvem som får rommet til å le.
I den amerikanske sentralbanken var Ben Bernanke den største humoristen.
– Vi kan forstå ganske mye av folks lederstil når vi studerer humor, sier Gisle Andersen, professor ved NHH.
Bernanke var sentralbanksjef i USA fra 2006 til 2014, en periode preget av finanskrisen. Likevel er det i hans møter forskerne finner mest latter – og oftest initiert av ham selv.
Sammen med førsteamanuensis Christian Langerfeld har Andersen analysert rundt 11 millioner ord fra referatene til Federal Open Market Committee (FOMC) fra 1987 til 2017.
– Latter er ikke er tilfeldig. Den sier noe om hvordan møtene ledes. Humor og latter opptrer jevnlig, men brukes ulikt av sentralbanksjefene, sier Andersen.
– Vi viser hvordan lederstil kan avleses i små, konkrete signaler: hvem som initierer latter, hvor i møtet den oppstår, og hvordan dette endrer seg med tid og kontekst. Humor viser hvordan autoritet, trygghet og deltakelse håndteres i rommet.
Selv i verdens kanskje mest alvorlige møterom, i den amerikanske sentralbanken, spiller humor en større rolle enn man skulle tro.
I den nye studien har Andersen og Langerfeld gått gjennom detaljerte referater fra rentemøtene over en periode på 30 år. I løpet av disse tiårene var Alan Greenspan, Ben Bernanke og Janet Yellen sentralbanksjefer.
– Humor og latter opptrer jevnlig. Det er en del av hvordan møtene faktisk fungerer, sier Andersen.
Latter er ikke er tilfeldig. Den sier noe om hvordan møtene ledes.
Gisle Andersen
Av de tre sentralbanksjefene skiller Ben Bernanke seg tydelig ut. Han hadde flest registrerte latterutbrudd i sine møter og er også den som oftest selv setter i gang latteren.
Justert for taletid initierte Bernanke latter 2,5 ganger så ofte som Janet Yellen.
Greenspan ligger i motsatt ende av skalaen. Hans møter inneholdt i snitt færrest humoristiske innslag, men variasjonen fra møte til møte var stor. For Yellen var mønsteret annerledes: mindre variasjon, mindre humor og latter, og ingen tydelig utvikling over tid.
Humoren i sentralbanken er sjelden av den typen som får rommet til å bryte sammen i latter.
Den vanligste formen for humor er korte ‘one-linere’.
Gisle Andersen
– Den vanligste formen for humor er korte ‘one-linere’, det vi har kalt quips (vittigheter) på engelsk. En 'quip' er en kort, morsom bemerkning midt i en faglig diskusjon, før møtet går videre, sier Andersen.
– Det hender også at møtedeltakerne forteller anekdoter eller korte fortellinger med et morsomt poeng, men det forekommer sjeldnere.
Da en møtedeltaker understreket at en beregning måtte tas «med en klype salt», svarte Alan Greenspan:
«You put down finger-crossing as a serious econometric technique. I want to communicate that in my experience the t-value is quite high».
Referatet noterer: «Rommet lo».
I et annet eksempel oppsummerer Bernanke stemningen i ulike regioner i USA slik:
«I have in my notes ‘apprehensively optimistic’, and ‘cautiously optimistic’, and ‘then there’s Texas’».
Det er ikke stand-up! Men det er nok til å lette stemningen.
Gisle Andersen
– Det er ikke stand-up. Men det er nok til å lette stemningen, sier Andersen.
I mye forskning på arbeidslivshumor pekes det på at spøker og vitser kan brukes til å sette folk på plass, pakke inn kritikk eller markere overtak, ifølge forskerne.
– Det ser vi lite av her. Humoren er i all hovedsak støttende, sier Andersen.
Den brukes først og fremst for å skape en lettere stemning, bygge kollegialitet og håndtere press i et rom preget av tunge beslutninger.
Humoren endret seg også med omstendighetene.
For Bernankes del er det mye latter i starten av perioden, før nivået faller markant under finanskrisen.
– Når verdensøkonomien vakler, blir det ganske enkelt mindre rom for morsomme one-liners, sier Andersen, og legger til:
– Hvem som initierer latter, hvordan den brukes og når den oppstår, sier noe om autoritet, trygghet og deltakelse i rommet.
Møter handler ikke bare om beslutninger, men også om hvordan folk leser hverandre – og hvem som setter tonen.
– En velplassert kommentar kan gjøre mer enn å få folk til å le. Den kan lette trykket, samle rommet – og vise hvem som har kontroll.