
Statsbudsjettet er kanskje forsvarlig, men ikke fremtidsrettet
Å dyrke frem ideer som kan skaleres, er viktigere enn støtte til det bestående, skriver NHH-forsker i DN.
Norge trenger økonomisk vekst. Ikke for å konsumere mer, men for å bevare velferden, finansiere grønn omstilling og fornye grunnlaget for et bærekraftig samfunn. Etter flere år med høy kostnadsvekst, svak produktivitetsutvikling og en stadig tyngre offentlig sektor, står vi i fare for å leve av fortiden.
Statsbudsjettet 2026 viser politisk disiplin, men strategien for vekst peker bakover – mot trygg ressursforvaltning – snarere enn fremover, mot ideer, teknologi og institusjoner som kan skape rettferdig og varig verdiskaping.
Regjeringen har en vekststrategi, men den er forankret i et industrisamfunn som ikke lenger eksisterer. Oljepengebruken holdes på 2,8 prosent av fondet – nøkternt og riktig – men budsjettdisiplin sier lite om vekstens innhold og kvalitet.

For å skape varig velstand må Norge bevege seg fra å bruke kapital til å utvikle kunnskap, data og institusjoner som gjør ny teknologi nyttbar og rettferdig fordelt.
Oxford-økonomen Daniel Susskind understreker at fremtidens produktivitetsvekst ikke handler om å jobbe mer, men om å utnytte samspillet mellom mennesker, maskiner og kunnskap bedre. Årets nobelprisvinnere – Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt – minner oss om at vekst springer ut av ideer og innovasjon, ikke av økte investeringer i fysisk kapital alene. I lys av disse innsiktene er det klart at forslaget til statsbudsjett for 2026 mangler en overordnet retning for å koble teknologi, konkurranse og sosial inkludering.

– Dere får hilse fra meg neste gang dere sender e-post!
Budsjettet inneholder flere lovende byggesteiner: investeringer i digital infrastruktur, kunstig intelligens og kvanteteknologi viser vilje til fornyelse. Men summene og strukturen speiler ikke en transformasjon – de minner mer om modernisering. Regjeringens grep for å effektivisere og forenkle virkemiddelapparatet er fornuftige, men de endrer ikke dynamikken i økonomien.
Norge trenger en politikk som stimulerer ideer, innovasjon – også i etablerte virksomheter – og risikovillighet, ikke bare flere støtteordninger og rapporteringskrav.
Når overføringen til Klima- og energifondet reduseres, sender det også et blandet signal. Grønn omstilling og teknologisk omstilling må behandles som to sider av samme strategi: uten fornybar energi og bærekraftige forretningsmodeller vil ikke de digitale investeringene gi ønsket samfunnseffekt.

Ny karbonavgift kan endevende shippingbransjen
Vekstpolitikken bør derfor prioritere åpne data, innovative offentlige anskaffelser og et utdannelsessystem som raskt kan omstille seg til nye teknologier.
Regjeringen fører en forsvarlig politikk, men ikke en fremtidsrettet en. En vekststrategi for vår tid må forene økonomisk effektivitet med sosial rettferdighet og miljømessig bærekraft. Den må investere i det usynlige – kunnskapskapital, ideer, talent og tillit – mer enn i det synlige. Først da kan Norge bevege seg fra ressursforvaltning til innovasjonsledelse og virkelig bli et foregangsland for bærekraftig verdiskaping i en digital økonomi.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 16. oktober 2025.