– Dere får hilse fra meg neste gang dere sender e-post!
Etter å ha fylt NHHs aula med sitt legendariske Høstforedrag, for første gang utenfor Oslo, tok sentralbanksjef Ida Wolden Bache seg god tid til å prate med studentene.
Akademia er ikke en KI-skjermet sone
Skal universiteter og høyskoler forbli relevante, må vi bruke KI til å øke effektivitet, forskningsproduktivitet og læringskvalitet — ikke bare til plagiatkontroll.
I næringslivet snakkes det mye om kunstig intelligens (KI). Som Financial Times nylig påpekte, er det foreløpig få som kan vise til konkrete gevinster. Mange KI-prosjekter stopper opp etter pilotfasen.
Likevel er retningen klar: KI vil forandre måten vi skaper verdier på.
Den samme erkjennelsen må inn i akademia. Universiteter og vitenskapelige høyskoler er ikke skjermede arbeidsplasser. Vi lever av å utvikle og formidle kunnskap, og vi gjør det under stramme budsjetter og økende forventninger.
Da kan vi ikke overse en teknologi som kan gi mer læring, bedre forskning og større samfunnsrelevans. Her foreslår jeg fire områder hvor KI kan gjøre en forskjell innen akademia.
Akademia kan og må drives mer effektivt. Altfor mye tid går med til administrasjon, rapportering og kontroll. Språkmodeller kan frigjøre forskere og undervisere til kjerneoppgavene: forskning, undervisning og formidling.
Akademia kan og må øke sin forskningsproduktivitet. KI kan revolusjonere litteraturgjennomganger, dataanalyse og utvikling av forskningsideer. Dette betyr ikke at forskeren erstattes, men at forskeren kan konsentrere seg om det menneskelige i forskningen: å stille spørsmålene, velge metodene og tolke funnene. Resultatet kan bli flere og bedre artikler uten at kvaliteten svekkes.
Akademia kan og må formidle kunnskap mer effektivt. Med språkmodeller kan forskningsresultater raskt tilpasses ulike målgrupper — fra fagfeller til politikere, næringsliv og allmennheten. Det kan gi større gjennomslag og bedre forståelse av forskningens samfunnsverdi.
Akademias forretningsmodell kan og må utvikles i lys av KI. Modellen vi kjenner i dag ble etablert ved Oxford på 1200-tallet og har holdt seg bemerkelsesverdig stabil. Men når studenter kan få personlig veiledning av KI som for eksempel KhanAcademy sin KahAmigo, og globale plattformer tilbyr mikrokurs og sertifikater.
Da holder det ikke å lene seg på gradsmonopolet. Universiteter og høyskoler må utvikle nye former for læring, livslang kompetansebygging og tettere koblinger mellom forskning, undervisning og samfunn.
Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om å sikre akademias relevans i en tid hvor forskning, ideer, og innovasjoner er de viktigste valutaene for utvikling av samfunnet.
Hvis vi reduserer KI til en diskusjon om plagiatkontroll og eksamensformer, mister vi muligheten til å bruke den som en strategisk ressurs. Da risikerer vi at norske universiteter og høyskoler sakker akterut i en global konkurranse hvor kvalitet, tempo og relevans i kunnskapsutvikling og formidling, blir avgjørende.
Spørsmålet er ikke om KI vil endre akademia, men hvordan vi velger å møte endringen. Norske universiteter og høyskoler må ta lederskap og vise at vi kan kombinere teknologi med kvalitet og relevans — til beste for studenter, forskning og samfunn.
Innlegget var først publisert i Khrono 7. oktober 2025.
Møt de nye podkastmakkerne
En professor tok kontakt, helt ut av det blå – og dermed fikk NHHs podkast om ledelse et nytt radarpar. Therese Egeland og Joel Berge fant tonen på flekken!