
Bør klimaloven innskjerpes?
Når det først skal prioriteres, må det være rimelig å først kutte de utgifter som har lite for seg, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
15. mai ble revidert statsbudsjett lagt frem. Økt støtte til Ukraina ble finansiert med økt bruk av oljepenger. Det får være en trøst at vi fortsatt ligger innenfor Handlingsregelen, men det er jo der vi skal være i gode tider.
Dette er likevel illevarslende, gitt den formidable økningen i forsvarsutgifter vi står overfor på grunn av Russlands aggressivitet og dalende amerikansk vilje til å støtte sine europeiske allierte. Denne økningen vil kreve en langt hardere prioritering av offentlige utgifter enn vi har vært vant til, med mindre vi forkvakler Handlingsregelen og sågar Oljefondets rolle som en formue som skal gi varig inntekt til fremtidige generasjoner.

Norske klimagassutslipp er ubetydelige, cirka 0,1 prosent av verdens samlede utslipp
Og skal det først prioriteres, må det være rimelig å først kutte de utgifter som har lite for seg. Stortinget har nå en gyllen sjanse til å vise at de er i stand til å foreta slike kutt. I løpet av våren skal det stemmes over et endringsforslag i Klimaloven som skal skjerpe klimamålene til å kutte Norges utslipp av klimagasser med minst 70-75 prosent i forhold til nivået i 1990 allerede i 2035.
Noe av omkostningene for dette vil finne veien til det offentliges regnskap, som kjøp av klimakvoter, subsidier til klimatiltak eller reduserte inntekter på grunn av mindre lønnsomt næringsliv. Nyttevirkningen av disse tiltakene er derimot praktisk talt ingen. Dette følger ganske enkelt av det faktum at norske klimagassutslipp er ubetydelige, cirka 0,1 prosent av verdens samlede utslipp.
Noen vil kanskje hevde at vi likevel burde være med på dette, siden det dreier seg om et globalt problem og en global dugnad. Men det er ingen slik dugnad på gang. Verdens utslipp av klimagasser øker ufortrødent år etter år, med unntak for lavkonjunkturår som under finanskrisen i 2008 og pandemien i 2020.

Hvordan selskaper skaffer kapital for å finansiere investeringer
Det er verdens utviklingsland som står for denne økningen, og de er mange, folkerike og har helt andre prioriteringer enn de europeiske land som - sammen med et fåtall andre rike land - har redusert sine utslipp. Og nå har Donald Trump overtatt roret i USA og meldt landet ut av Klimapanelet og Parisavtalen, så det er ikke mye drahjelp å vente fra det holdet, annet enn en verdensomfattende økonomisk krise som hans vanvittige tollpolitikk kunne avstedkomme.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 22. mai 2025.