Det er i disse tidsskriftene de viktigste diskusjonene i faget tas.
Kjell G. Salvanes
Derfor lykkes Salvanes der nesten alle får nei
I løpet av 20 år har NHH-professor Kjell G. Salvanes publisert forskning i de mest prestisjefylte tidsskriftene 24 ganger. Det har gjort ham til landets høyest rangerte samfunnsøkonom.
– Jeg har en genuin interesse av å forstå hvordan samfunnet fungerer, valg som gjøres, og hvordan institusjoner og rammevilkår påvirker valgene en gjør. Det er min drivkraft, sier Kjell G. Salvanes.
Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.
De viktigste diskusjonene
Publisering på øverste nivå i økonomifaget er krevende. For de fleste skjer det én eller to ganger i løpet av en hel karriere – om i det hele tatt. Det er på dette nivået en får de mest krevende kommentarene fra redaktører og fagfeller, og dermed mulighet å komme med et bidrag av høyeste kvalitet.
– Det er i disse tidsskriftene de viktigste diskusjonene i faget tas, og en har dermed mulighet å påvirke utviklingen i faget, sier Salvanes, og legger til:
– Ja, det er selvsagt krevende, men også veldig givende. For min del har det blitt en livsstil, med mange arbeidstimer i løpet av døgnet, og av og til harde prioriteringer.
Se de tre siste bonusartiklene her.
NHH-professorens ekspertisefelt er arbeids- og utdanningsøkonomi, med fokus på sosial mobilitet og ulikhet.
Flest publikasjonsbonuser
Hver desember deler NHH ut bonuser til egne forskere som får publisert i verdensledende økonomitidsskrift. Denne uken var det rekordmange NHH-forskere som mottok påskjønnelse. Salvanes stakk av med hele tre av dem, noe som er uhørt mye. De siste 20 årene er det han som har mottatt flest.
Med 24 publiseringer i verdens beste økonomitidsskrift på 20 år er han blitt Norges mest siterte samfunnsøkonom, ifølge denne rangeringen.
Han peker på én hovedforklaring:
– Jeg er svært interessert i forskningen på fagfeltet mitt og ønsker å forstå mekanismene i økonomien og samfunnet generelt rett og slett. Jeg prøver å forstå hvorfor så mange ikke klarer seg i arbeidslivet, hva som gjør at familier over generasjoner ikke får det helt til, enten med utdanning eller jobb. Foreldrene har slitt litt, og ungene får samme mønster. Hva er dette som ligger bak?, spør Salvanes og fortsetter:
– Og hvorfor er det noen som helt klarer seg utmerket? Hva er det som gjør det forskjellig? Kunnskap om disse mekanismene er essensielt for utformingen av politikk for å redusere ulikhet, sier den engasjerte NHH-forskeren.
De gode ideene
– Men det å finne de gode problemstillingene, som du vet vil oppta forskerlivet ditt de neste årene; hvordan vet du at du sitter på en god idé?
– Det er jo utfordringen - og det vi kaller for den knappe faktoren. Og samtidig det viktigste. Alle forskningsmiljøer med respekt for seg selv har tilgang til gode data, men å formulere en forsknings-idé godt nok, og velge hvilke data og metoder som kan svare godt på problemstillingen, og deretter å formidle ide og resultat, er både utfordrende og givende.
American Economic Review, Econometrica, Journal of Political Economy og American Economic Journal-seriene er eksempler på tidsskrifter som ligger øverst på ønskelisten for fagøkonomer verden over.
Mange av kanalene Salvanes har publisert i, refuserer 95 prosent eller mer.
Driv på instituttet
På spørsmål om hvordan han har klart det gang på gang, peker Salvanes på et veivalg som ble gjort tidlig på 2000-tallet. Da ønsket flere forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi å delta i de virkelig store faglige diskusjonene
Vi ville prøve å plukke opp arven etter Agnar Sandmo.
Kjell Gunnar Salvanes
– Vi ville prøve å plukke opp arven etter Agnar Sandmo.
Sandmo (1938-2019) var professor ved NHH og en av Norges mest anerkjente økonomiforskere internasjonalt.
NHH-forskere slår alle tidligere rekorder
Med 22 artikler i verdens høyest rangerte tidsskrifter, leverte NHH-forskere sitt sterkeste publiseringsår noensinne.
– Da måtte vi publisere i de beste tidsskriftene. Det er disse artiklene som har stor innflytelse i forskningsverdenen, fordi de blir lagt merke til, de blir lest og ofte bredt sitert. Vi hadde en stor motivasjon for å få dette til. Dette ble, sammen med en genuin faglig interesse, en veldig stor drivkraft for min del.
Etableringen av Senter for fremragende forskning FAIR i 2017 har også spilt en vesentlig rolle i den akademiske karrieren til Salvanes. Han er en av de faglige lederne ved senteret, som ligger til Institutt for samfunnsøkonomi. FAIR fikk to faglige retninger: arbeidsmarkedsøkonomi og atferdsøkonomi.
– Jeg jobber med svært ambisiøse forskere på senteret. Oppbyggingen av FAIR har hatt stor betydning for meg og mine nærmeste kolleger.
Debatt og samfunnsansvar
Han deltar gjerne i debatter om skole, arbeidsliv og utdanning og svarer alltid når journalister ringer. Men da må det vært fundert i fag, poengterer han. Og de siste 20 årene har han vært med i cirka ti ekspertutvalg.
– Forskningens samfunnsbidrag er viktig.
NHH belønner altså forskerne som publiserer i ledende internasjonale kanaler. Publisering i et tidsskrift som ligger både på NHHs og FTs liste, utløser 200 000 kroner. NHH-forskeren får bonus for sin andel av artikkelen, som ofte har tre medforfattere. Det betyr under 70 000 kroner brutto.
– Om jeg gjør det for å tjene penger? Hvis jeg ønsket å bli rik, kunne jeg satset på konsulentarbeid. Men det ville gått på bekostning av forskningen.
Jeg jobber med svært ambisiøse forskere på FAIR.
Kjell Gunnar Salvanes
Kommer hele samfunnet til gode
Han mener det valget NHH gjorde for over 20 år siden, da systemet med publikasjonsbonus ble innført, står like solid i dag:
– Når NHH gir bonuser for topp-publisering, sier høyskolen at høyest mulig kvalitet er viktig. At alle forskere skal publisere, sier seg selv. Altså, det er forventningen i denne typen jobber selvsagt. Men NHH gir også et kraftig signal om at en ønsker og forventer kvalitet.
Høyt nivå på forskning er essensielt for et lite land som Norge, mener forskeren.
– Som land bruker vi ikke overdrevet mye penger på forskning. I tillegg vi spisser vi kanskje litt lite.
Det er svært viktig at vi har forskere her hjemme som har tilgang til de beste internasjonale fagmiljøene, mener Salvanes.
– Fordi forskerne tar med seg kunnskap tilbake. Det kan være teknologi, selvfølgelig, men også hvordan samfunnet og systemene er organisert. Det er impulser som kommer samfunnet til gode. Og du kommer ikke inn i disse miljøene hvis du ikke har noe å vise til, avslutter NHH-professoren.
Berentsen med Bronsesvampen-«hat-trick»
Bachelorstudentene hyller NHH-professorens evne til å gjøre statistikk forståelig. – Undervisning gjør at jeg føler jeg er til nytte, sier Berentsen.