Er dette et smart valg, eller en misforståelse av hva kunstig intelligens betyr for arbeidslivet?
Tor W. Andreassen
Det er misforstått at KI er en trussel
Er Norges fremtidige studenter på kollisjonskurs med teknologiens nye muligheter?
Årets opptakstall fra Samordna opptak viser et tydelig skifte: Norske studenter strømmer til helse og omsorg, mens IT-fagene stuper. Søkertallene til IT-studier har falt med 22 prosent, mens sykepleierutdanningen vokser med over 30 prosent.
Tradisjonelle fag som økonomi, medisin og juss holder stand. Men hvorfor velger unge bort teknologien som former fremtiden? Er dette et smart valg, eller en misforståelse av hva kunstig intelligens (KI/AI) betyr for arbeidslivet?
Mange unge ser kanskje IT som en kald, teknisk verden, eller frykter at KI vil ta jobbene deres. Men dette bygger på et misforstått bilde av KI som en trussel, i stedet for en mulighet.
La oss se på hvordan KI faktisk endrer arbeidsmarkedet – og hva det betyr for Norges fremtid.
KI: Trussel eller mulighet?
Frykten for KI er forståelig. En artikkel i The Wall Street Journal beskriver hvordan KI automatiserer typiske startjobber for nyutdannede, som tallanalyse og tekstproduksjon.
Men i Norge ser vi en annen historie. KI erstatter ikke jobber, den forsterker dem. For eksempel bruker Nav KI til å analysere søknader og raskere hjelpe folk i nød, mens sykehus bruker KI til å oppdage mønstre i røntgenbilder som leger kan overse.
Analyser fra Implement Consulting Group viser at kun fem prosent av norske jobber risikerer full automatisering.
Tor W. Andreassen
Analyser fra Implement Consulting Group viser at kun fem prosent av norske jobber risikerer full automatisering, mens 70 prosent vil bli forsterket av KI.
Dette betyr at fremtidens arbeidstakere ikke konkurrerer mot KI, men jobber med den. En økonom som bruker KI til å forutsi markedstrender, eller en jurist som automatiserer kontraktsgjennomgang, blir ikke mindre verdifull – tvert imot.
Studier fra PwC viser at jobber som krever KI-kompetanse, allerede gir høyere lønn. Men for å utnytte dette, må studenter lære å mestre teknologien, ikke frykte den.
Hvorfor velger unge likevel bort IT-fag? Noen ser for seg ensomme koder i mørke rom, andre bekymrer seg for at teknologien gjør dem overflødige. Men IT handler om å skape løsninger som hjelper mennesker, fra smartere helsetjenester til bærekraftige byer.
Samtidig kan IT-utdanninger oppleves som utilgjengelige eller krevende. Dette må vi endre. Utdanning må vise hvordan teknologi og menneskelige ferdigheter sammen kan løse store utfordringer.
Samtidig kan IT-utdanninger oppleves som utilgjengelige eller krevende. Dette må vi endre.
Tor W. Andreassen
Hva må til i fremtiden?
Norge står ved et veivalg. Perspektivmeldingen 2025 og Digital21-strategien advarer om et økende underskudd på teknologikompetanse. Skal vi sikre velferd og vekst, må vi handle nå:
Utdanning for en ny tid: Universitetene må integrere KI-verktøy i alle fag, fra sykepleie til økonomi. Dropp pugging, og fokuser på kritisk tenkning, kreativitet og etisk dømmekraft, som er ferdigheter KI ikke kan kopiere.
Bro mellom studier og jobb: Myndigheter og arbeidsliv må tilby traineeprogrammer der studenter jobber med KI på reelle prosjekter. Støtt også livslang læring, så dagens arbeidstakere kan holde følge med utviklingen.
Til studentene: Ikke vær redd for KI, lær å bruke den. Din utdanning er et startpunkt, ikke et mål. Vær nysgjerrig, mestre verktøyene i ditt fag og utvikle evner som gjør deg unik: kreativitet, empati og problemløsning.
Norges fremtid avhenger av at dagens studenter ikke bare velger trygge yrker, men tar tak i teknologien som kan gjøre dem til verdensledende problemløsere.
La oss gjøre KI-kunnskap til vår største styrke – sammen. Da kan vi ikke velge teknologien vekk fra studiene.
Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 18. august 2025.