Arve går inn i lovutvalg
Førsteamanuensis Malin Arve er utnevnt til medlem i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg som skal revidere regelverket for offentlige anskaffelser.
Utvalg forenkler regelverk for offentlig innkjøp
Det offentlige gjør innkjøp for over 650 mrd. kroner årlig. Samtidig er regelverket så byråkratisk at næringsministeren mener vi er på ville veier. Nå har et NOU-utvalg levert forslag til ny lov.
Fredag denne uken overleverte ekspertutvalget NOU-utredningen «Ny lov om offentlige anskaffelser» til Nærings- og fiskeridepartementet ved næringsminister Jan Christian Vestre.
Bakgrunn
Anskaffelsesutvalget ble oppnevnt 4. november 2022 for å gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser og komme med forslag til endringer. Utvalget er bedt om å dele arbeidet i to. Første del gjelder regelverkets struktur, forenkling av regelverket og tydeliggjøring av bestemmelsene om samfunnshensyn, som klima og miljø, menneskerettigheter, bekjempelse av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og innovasjon.
Utvalget foreslår forenklinger og tydeliggjøring av regler. Medlemmene utreder også løsninger for hvordan ulike samfunnshensyn skal bli bedre ivaretatt i offentlige anskaffelser. Regjeringen har allerede besluttet at det fra januar 2024 skal innføres et krav til alle offentlige institusjoner om at klima- og miljøhensyn skal ha 30 prosent vekting i anskaffelser.
Dette er utvalget kritisk til.
– På ville veier
Malin Arve, professor ved Institutt for foretaksøkonomi og prorektor for forskning ved NHH, er medlem i utvalget, sammen med en rekke jurister og økonomer.
– Mandatet for vårt arbeid var svært omfattende, særlig den første delutredningen, som vi leverer denne uken, sier NHH-forskeren.
Ny lov om offentlige anskaffelser — Første delutredning
Utvalget foreslår nye, strukturelle grep der en større del av regelverket flyttes fra forskrift til lov og gis en utforming som gjør det mindre byråkratisk.
– Hovedmålet for lovutvalget er at regelverket for offentlige anskaffelser skal bli enklere, lettere tilgjengelig og styrke klima- og miljøhensyn. Når vi har et regelverk som er så byråkratisk at det trengs en veileder på over 350 sider for å forstå det, sier det seg selv at vi er på ville veier, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Vil effektivisere innkjøp
Dagens regelverk er så komplekst at det fører til stor ressursbruk for både innkjøper og tilbyder.
– Forslagene fra utvalget vil redusere kostnadene for deltakere i konkurranser. For de offentlige vil et mer oversiktlig regelverk bidra til å effektivisere innkjøpene. Det vil også gjøre at partene ikke har samme behov for bistand i anskaffelsesprosessene, sier Arve.
Utvalget har vurdert om det er mulig å samle reguleringen av alle offentlige anskaffelser i én og samme lov, men konkluderte med at dette ikke er hensiktsmessig. Begrunnelsen for dette er at behovet for særbestemmelser. De mener at den nye anskaffelsesloven bør suppleres av egne lover for forsyningsvirksomhet, for konsesjonskontrakter og for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
Uenige i 30 prosent vekting
NHH med nytt tiltak for å synliggjøre kvinnelige forskere
– Vi ønsker å synliggjøre alle de dyktige kvinnelige forskere ved NHH, sier førsteamanuensis og prorektor for forskning Malin Arve.
Regjeringen har skjerpet kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Den nye forskriften sier at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.
Utvalgets medlemmer
Halvard Haukeland Fredriksen, professor i rettsvitenskap (UiB (leder), Malin Arve, professor i økonomi (NHH), Bergen Marianne Breiland, statsviter (LO), Oslo Arnhild Dordi Gjønnes, advokat (NHO), Mads Greaker, professor i økonomi (OsloMet), Jon Reidar Gresseth, partner og advokat, Beatrice Dankertsen Hennyng, advokat (KS), Kjersti Holum Karlstrøm, partner og advokat, Svein Terje Tveit, partner og advokat
Utvalget drøfter hvor hensiktsmessig det nye 30 prosent-kravet er og konkluderer med at det er kritisk til forskriften som skal innføres i januar neste år.
Utvalget mener at det mest effektive tiltaket for at offentlige anskaffelser kan bidra til den grønne omstillingen, vil være klima- og miljørelaterte krav til selve ytelsen.
"Det følger implisitt av dette at utvalget ikke kan slutte seg til et krav om at tildelingskriterium på tretti prosent er det mest effektive virkemiddelet til å nå klimamålene", heter det i utredningen.
Heves til 300 000 kroner
Utvalget leverer også forslag til nye terskelverdier.
De foreslår at innslagspunktet for ny anskaffelseslov heves fra dagens kontraktsverdi på 100 000 kroner til 300 000 kroner.
For vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi foreslår utvalget en betydelig forenkling av dagens regelverk. Med dagens terskelverdier vil dette gjelde statlige vare- og tjenesteanskaffelser med en verdi mellom 300 000 kroner og 1,4 millioner kroner og anskaffelser med en verdi mellom 300 000 kroner og 2,2 millioner kroner for andre oppdragsgivere.
– Vår oppfatning er at offentlige oppdragsgivere bør få større frihet enn i dag til å innrette slike anskaffelser slik de selv finner formålstjenlig, så lenge oppdragsgiver sikrer at anskaffelsen skjer på markedsmessige vilkår og opptrer i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper, sier NHH-professoren.
Bygg og anlegg
Også for mindre bygge- og anleggsanskaffelser mener utvalget at det er grunn til å forenkle dagens regler.
Utvalget foreslår derfor at bygge- og anleggskontrakter som har en verdi opp til 15 millioner kroner, følger de foreslåtte forenklede reglene for varer og tjenester.
Utvalget foreslår videre at det skal gjelde en forenklet kunngjøringsplikt for bygge- og anleggsanskaffelser mellom 3 og 15 millioner kroner. Dette styrker leverandørenes mulighet til å følge med på, og melde sin interesse ved, bygge- og anleggsanskaffelser.
Malin Arve inn i nytt ekspertutvalg
Førsteamanuensis Malin Arve går inn i et ekspertutvalg som skal se på mulighetene for å forenkle regelverk og rapporteringsplikter. Dette kan spare næringslivet for tid og penger.