«Same procedure as last year?»

Pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: flickr.com /Celine Lyse Augdal /Finansdepartementet)
Pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: flickr.com /Celine Lyse Augdal /Finansdepartementet)
Kronikk

5. januar 2023 12:05

«Same procedure as last year?»

Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Denne uken (19. desember, red.merk) leverte skatteutvalget ledet av Ragnar Torvik sin rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Dersom både forslagene og reaksjonene høres kjente ut, så kan det være fordi dette minner veldig om noe som skjedde for 19 år siden.

Reaksjonene på det som skjedde den gang kan kanskje lære oss noe om hvilke forslag som havner i skrivebordsskuffen, og hvilke forslag som kan ha en mulighet til å gjennomføres.

Ole-Andreas Elvik Næss

Tett skattehullet

Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK Ytring.

Da et skatteutvalg ledet av tidligere finansminister Arne Skauge leverte sin rapport i 2003, kunne man lese i avisene at «Utvalget foreslår at formuesskatten på sikt avvikles. Dette skal finansieres gjennom økt skatt på fast eiendom og arv».

Utvalget i 2003 foreslo også å senke skatten på lønninger, innføre mer moms på mat, overnattingstjenester og aviser og å verdsette alle formuesgjenstander likt.

Scandic Molde, av jechstra

Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene

Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Forslagene fra Skatteutvalget i 2003 var altså forbausende like dagens forslag.

Mange av reaksjonene i 2003 minner også om dem vi ser i dag. Huseierne kalte forslaget om økt boligbeskatning «en rå provokasjon». Og det virker ganske tydelig fra avisene i 2003 at mange av disse forslagene aldri hadde en reell sjanse til å gjennomføres. Allerede etter to dager hadde Aftenposten en oppdatert liste over utvalgets forslag, der «skjerpelser i momsen» og «økt skatt på bolig» var ført opp som «allerede politisk begravet». Klarere kan det knapt sies.

Faktisk hadde finansminister Per-Kristian Foss fra Høyre avfeid forslaget om boligskatt før rapporten i det hele tatt var lagt frem.

Selv om det i 2003 var tydelig fra start at mange av forslagene aldri ville gjennomføres, har ettertiden vist at det faktisk ble gjennomført betydningsfulle endringer i skattesystemet som følge av rapporten. Utvalget foreslo at kapitalinntekter og lønnsinntekter skulle skattlegges likt for å unngå vridninger. På den tiden var kapitalinntekt i praksis mye lavere skattlagt enn lønnsinntekt, og det var ikke engang utbytteskatt her i landet.

Det kan nesten være rart å tenke på i dag, gitt at dagens skatteutvalg ser seg nødt til å ta dissens i spørsmålet om utbytteskatten bør være på 32 eller 34 prosent.

Dagens skatteutvalg er opptatt av helheten i skattesystemet, og det legger derfor frem sine forslag som en pakke. Ettersom mange av tiltakene som ble foreslått sist ikke ble gjennomført, er det neppe en dristig påstand at ikke alle de foreslåtte tiltakene kommer til å bli vedtatt denne gangen heller. Dette er bekymringsfullt dersom lobbygrupper eller andre særinteresser ødelegger helheten i forslaget.

I 2003 var det også bekymring for at lobbygrupper ville stoppe noen av forslagene, for det manglet ikke politisk sprengstoff i forslagene den gangen heller. Finansminister Foss gikk ut i avisene og advarte mot særinteressenes kommende hardkjør.

Zug, Tambako the jaguar wikimedia

Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?

Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
ole andreas elvik næss

De aller rikeste betaler lite skatt i Norge

Enda en gang er det oppstått en formuesskattdebatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.

Professor Guttorm Schjelderup ved NHH fortalte til BT at han tvilte på at politikerne ville klare å stå imot presset fra alle de rike og mektige konsulentene, advokatene og artistene som frem til nå hadde sluppet unna med å betale en lav skatt ved å late som lønnsinntekten var kapitalinntekt. Og det er ikke særlig vanskelig å være enige med ham. Å innføre en dramatisk skatteøkning for alle bedriftseiere, i tillegg til mektige personer i frie yrker, virker ikke politisk enkelt å gjennomføre.

Men nå vet vi at denne skatteøkningen faktisk ble gjennomført, og både norske bedriftseiere og advokater må i dag betale mer i skatt enn de gjorde på den tiden. Hvordan var det mulig?

I Aftenposten kunne man den gang lese at «Høyre vil ikke uten videre kjøpe forslaget om utbytteskatt». Sammenlignet med hvor sterk ordbruk man har sett denne uken, må dette sies å være en ganske beskjeden reaksjon. Både Høyre og NHO virket i avisene på den tiden entusiastiske over at utvalget foreslo at formuesskatten skulle fjernes ved innføring av utbytteskatten. I dag vet vi derimot at formuesskatten ikke ble fjernet.

Kanskje vissheten om at ikke alle forslag nødvendigvis blir gjennomført, gjør det vanskeligere å akseptere helhetlige pakker av ulike skatteforslag i dag?

Mange av de mest åpenbare skattehullene som avisene skrev om i 2003, er tettet nå. Det er for eksempel ikke lenger slik at man kan involvere slektninger som passive eiere i aksjeselskap for å slippe skatt. Men når nye skatter innføres, oppstår det også nye muligheter for kreative tilpasninger. Innføring av utbytteskatt ga for eksempel mer incentiver til å bo fem år i Sveits.

Ole-Andreas Elvik Næss

Kjøper aksjefond med dårligst avkastning

Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie

Selv om det er lov å håpe at skattesystemet stadig forbedres, så vil det stadig oppstå nye utfordringer som krever nye løsninger. Også i fremtiden vil det nok komme skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt.

«Same procedure as every year.»

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 22. desember 2022.