Essays om uetisk oppførsel

Pablo Ignacio Soto Mota disputerer for PhD-graden ved NHH 4. september 2023 med avhandlingen «Essays on unethical behaviour».

Uetisk oppførsel, som uærlighet, tyveri og bedrageri, er kostbar for samfunnet. Den hemmer bedriftens ytelse, fremmer global korrupsjon, hindrer utdanning og svekker helse. Å forstå hva som påvirker uetiske handlinger er avgjørende for å forme effektiv politikk, slik at skadelige effekter blir dempet.

Nyere økonomilitteratur erkjenner at i tillegg til egoistiske motivasjoner, spiller bekymringer for andre og kontekstuelle faktorer også en rolle i menneskelig moralsk oppførsel. De tre kapitlene i denne avhandlingen bruker lab- og feltforsøk for å utvide eksisterende kunnskap om dette emnet.

Virkningen av bankkriser og naturkatastrofer på husholdninger

Alessandro Pizzigolotto disputerer for PhD-graden ved NHH 29. august 2023 med avhandlingen «Essays on Empirical Political Economy and Household Behaviour».

Det første kapitlet undersøker virkningen av å gi et løfte på den moralske kostnaden ved å være uærlig. Kandidaten bruker representative utvalg fra USA og Norge. Studien fant at et uforpliktende løfte om ærlighet reduserte viljen å lyge for penger med omtrent 30% i begge land.

Pablo Ignacio Soto Mota, PhD-kandidat ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.

Det andre kapitlet presenterer en studie om faktorene som påvirker pasienters ærlighet om to helsevaner, der feilrapportering er vanlig: alkoholforbruk og sunn diett. Kapitlet rapporterer resultatene fra et feltforsøk som sammenligner forskjellige spørsmålsformuleringer som leger typisk bruker. Forfatterne fant at disse formuleringene ikke øker pasienters ærlighet, som leger ville forvente. Imidlertid ble det i et mindre utvalg funnet at mannlige pasienter rapporterer sunnere vaner til kvinnelige leger (i henhold til mannlige leger), noe som antyder mulig kjønnsdynamikk i ærlighet under kliniske interaksjoner.

Det tredje kapitlet vurderer hvordan enkeltpersoner oppfatter sitt ansvar når de selv forårsaker skade som en del av en gruppe. Resultatene viste at det var mer sannsynlig at folk kom til å velge en handling som forårsaket skade når de var del av en større gruppe, hvilket fremhever relevansen av «spredning av ansvar» i gruppesammensetning. Oppfattede sosiale normer, som indikerer gruppekonsensus, påvirket disse beslutningene ytterligere.