Lærerstreikens pris: En halv mill. i tapt livsinntekt for elevene som rammes

Klasserom. Foto: canva
Funnene fra skolestreiker i Argentina er i tråd med forskningen som er gjort på effekten av hjemmeskole under koronapandemien. Her finner man også et vesentlig tap i menneskelig kapital hos de berørte barna, og at det er de mest sårbare barna som opplever de mest negative konsekvensene, skriver Alexander W. Cappelen og Alexander Willén i Dagens Næringsliv.
Kronikk

23. september 2022 10:24

Lærerstreikens pris: En halv mill. i tapt livsinntekt for elevene som rammes

Lærerstreiken har vart i mer enn 100 dager – mange av de elevene som er hardest rammet, vil trolig ha vesentlig lavere inntekt senere i livet enn de ellers ville hatt. Noen vil rammes ekstra hardt, skriver NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Alexander Willén.

Lærerstreiken er nylig trappet opp: mer enn 8000 lærere er nå i streik og titalls tusen elever er rammet. Streiken har to særtrekk: Den har vart usedvanlig lenge, og inntil nylig har den bare rammet elever ved noen få utvalgte skoler.

Resultatet er at det store flertallet elever ikke har merket noe som helst til streiken, mens en minoritet i praksis ikke har hatt skole siden juni.

Folk på gaten

Hvorfor er vi så rare?

Forskning på menneskelig adferd benytter deltagere fra en liten del av verden – og de er ikke som andre folk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.

Hva er konsekvensene for elever som i en lang periode ikke har noe undervisningstilbud?

Erfaringer fra lærerstreiker i andre land kan kaste lys over dette spørsmålet. Fra 1983 til 2014 opplevde Argentina 1500 lærerstreiker. Landet har derfor kunnet brukes som et naturlig laboratorium for å studere effekten av lærerstreiker.

Som med dagens lærerstreik i Norge var det stor variasjon i hvor hardt ulike elever ble rammet av streikene i Argentina. Mens noen elever ikke mistet noe undervisning i det hele tatt, ble andre stengt ute fra klasserommet i flere måneder.

I en serie forskningsartikler bruker én av oss – Alexander Willén – erfaringene fra streikene i Argentina til å beregne hvordan en lærerstreik påvirker elevene senere i livet (se for eksempel «The Long-run Effects of Teacher Strikes» i Journal of Labor Economics). Resultatene er urovekkende:

  • Barn som ble rammet av lærerstreik fikk i snitt 2,5 prosent lavere lønninger som voksne.
  • Jo flere dager med skole elevene mistet, desto større var inntektstapet.

Hvis tallene fra Argentina kan overføres til Norge, viser estimatene at elevene på de skolene som ble tatt ut i streik før sommeren vil miste mer enn en halv million i samlet livsinntekt.

Noen vil rammes ekstra hardt.

Nordmenn er med andre ord ikke egalitære – vi er meritokrater: Vi misliker noen typer ulikhet – ulikhet som skyldes flaks eller familiebakgrunn – og vi aksepterer andre typer ulikhet – ulikhet som skyldes hardt arbeid eller talent, skriver Alexander W. Cappelen i DN.

Hvorfor er de rike rike?

Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.

Erfaringene fra Argentina tyder på at guttene vil oppleve et vesentlig større inntektstap enn jentene. Gitt «guttekrisen» i dagens skole – hvor en langt større andel gutter enn jenter sliter med skolen – er dette spesielt problematisk.

Barn fra ressurssvake familier rammes også hardere av lærerstreik enn andre barn. Det skyldes trolig at ressurssterke familier har bedre muligheter til å kompensere for tapt undervisning.

Det er med andre ord de barna som allerede har de største utfordringene på skolen som også rammes hardest av en streik. Dermed bidrar streiken til å øke ulikheten mellom elever.

a willen

Willén fått opprykk til professor

Alexander L. P. Willén har fått opprykk til professor. – En ekstremt talentfull forsker, sier leder ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Eirik Gaard Kristiansen.

Funnene fra skolestreiker i Argentina er i tråd med forskningen som er gjort på effekten av hjemmeskole under koronapandemien. Her finner man også et vesentlig tap i menneskelig kapital hos de berørte barna, og at det er de mest sårbare barna som opplever de mest negative konsekvensene.

Når det gjelder foreldre, viser resultatene fra Argentina at mødre reagerer på streiken med å ta seg fri fra jobb for å være hjemme med barna, noe som har en kraftig negativ effekt på karriereutsiktene senere i livet og bidrar til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Det er spesielt to årsaker til at en lærerstreik skader elevene på lang sikt:

  • Den åpenbare årsaken er at eleven får et lavere kunnskapsnivå på grunn av tapt undervisningstid.
  • Den andre årsaken er at de taper i konkurranse med andre barn.

Som et konkret eksempel, ta to ungdomsskoler i Bergen: Gimle Skole og Paradis Skole: Elevene på Gimle skole har i praksis ikke hatt undervisning siden juni. Elevene på Paradis har ikke mistet en eneste skoledag.

Forskjellen i læring er enorm, og det er ingen tvil om hvem som har størst sjanse for å komme inn på de best videregående skolene: Barna som rammes av streiken blir utkonkurrert av barna som ikke blir like hardt rammet.

Det er ikke opplagt at effektene man har observert i Argentina vil være tilsvarende i Norge. Den norske velferdsstaten vil muligens kunne redusere tapet for foreldrene, og så langt har streiken i hovedsak rammet foreldre med eldre barn.

Det er imidlertid vanskelig å se hvordan man kan forhindre læringstapet som elevene opplever.

Det har ikke kommet noen forslag fra kommunene om hvordan man skal kunne kompensere de elevene som er blitt hardest rammet av streiken, og det er svært uklart hva de har mulighet til å gjøre.

Det er viktig å understreke at vi har stor forståelse for at lærerne streiker. Vi har også forståelse for den frustrasjonen lærene må føle når de vet at streiken ikke rammer motparten i konflikten, men en uskyldig tredjepart. I motsetning til streik i privat sektor – hvor eierne typisk taper penger som er resultat av en streik – sparer kommunene penger når lærerne streiker.

FREE-prosjektet, lagt til Senter for fremragende forskning FAIR, er ledet av professor Alexander W. Cappelen, førsteamanuensis Hallgeir Sjåstad and professor Bertil Tungodden.

FAIR-forskning tildelt 25 mill kroner

Det tverrfaglige forskningsprosjektet «Freedom to Choose» har fått 25 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det er likevel grunn til å undre seg over den strategien fagforeningene har valgte i første fase av denne streiken: å ta ut alle lærerne ved noen få skoler. Det forutsigbare resultatet var at elevene på disse skolene har gått svært lenge uten noen undervisning.

En langvarig skolestreik som rammer noen men ikke alle, skaper kvalitativt nye problemer for elevene som rammes og fører til stor ulikhet mellom barn på samme skoletrinn. Det er derfor viktig at partene kommer sammen så raskt som mulig for å finne en løsning på konflikten.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 22. september 2022.