Jeg vil helst betale skatt når jeg er død
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Hvorfor er de rike rike?
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Økende økonomisk ulikhet er høyt på den politiske agendaen og politisk debatt dreier seg ofte om i hvilken grad myndighetene bør redusere ulikheten i samfunnet. Folks holdninger til dette spørsmålet avhenger ikke bare av hva de opplever som en rettferdig inntektsfordeling, men også av hva de tror er kilden til den ulikheten vi har.
I en studie gjennomført i samarbeid med kolleger på NHH og Universitetet i Bergen spør vi hva nordmenn, både velgere og folkevalgte politikere, tror er kilden til ulikheten i Norge. Vi finner at det store flertallet av nordmenn tror at flaks og familiebakgrunn er viktigere årsaker til ulikhet enn hardt arbeid og talent.
Men det er store politiske forskjeller i hva folk tror om kilden til ulikhet. Folk på venstresiden i politikken tror i større grad at ulikhet skyldes flaks og familiebakgrunn enn folk på høyresiden. Tilsvarende tror folk på høyresiden i politikken i større grad at ulikhet skyldes hardt arbeid og talent enn folk på venstresiden.
Når vi sammenligner hva velgere og politikere svarer, ser vi et slående sammenfall: Velgere har i all hovedsak den samme oppfatning av hva som er kilden til ulikheten i Norge som politikerne i det partiet de stemmer på.
Hva man tror om kilden til ulikhet er avgjørende for ens holdning til omfordeling. Jo mer man tror at de rike er rike på grunn av faktorer utenfor personlig kontroll, som flaks og familiebakgrunn, desto mer mener man at det er statens oppgave å redusere økonomiske forskjeller.
Og motsatt, jo mer man mener at de rike er rike på grunn av personlige egenskaper, som talent og hardt arbeid, desto mindre er man tilhenger av statlig omfordeling.
Oppfatninger om hva man tror er kilden til ulikhet forklarer dermed mye av forskjellene i holdninger til omfordeling på venstre- og høyresiden i politikken.
Velgere og politikere på høyresiden er mindre bekymret for eksisterende ulikheter i samfunnet enn velgere og politikere på venstresiden, fordi de i større grad tror at de rike er rike på grunn av personlige egenskaper.
Dersom folk på ulike sider av det politiske spektret hadde hatt samme oppfatninger av hva som er kilden til ulikhet, ville det vært klart mindre forskjeller i holdninger til omfordelingspolitikk.
Hvorfor er folks oppfatning av kilden til ulikhet viktig for hva de mener om omfordeling?
Dersom vi bare var opptatt av nivået på ulikheten, ville ikke kilden hatt noen betydning. Men de fleste av oss mener at kilden til ulikheten er avgjørende for om ulikheten er rettferdig.
Frihet opp i røyk
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for kjøp av e-sigaretter til 25 år – begrunnelsen er et imponerende stykke paternalistisk akrobatikk, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN.
Tenk på en situasjon hvor to personer har gjort den sammen jobben. Når de er ferdige får de beskjed om at en av dem vil få en bonus på 1000 kroner, mens den andre ikke får noe. Hvem som får bonusen bestemmes tilfeldig – kron eller mynt. Hva ville du ha gjort dersom du fikk mulighet til å endre fordelingen av bonusen mellom de to?
Hvis du er som nordmenn flest, ville du overført fra den som fikk bonus til den som ikke fikk noen bonus. I studier vi har gjort med allmennbefolkningen i Norge velger om lag 80 prosent av deltagerne å dele bonusen helt likt i en slik situasjon.
Betyr det at nordmenn misliker ulikhet? Nei. Vi har også sett på hvordan nordmenn fordeler i en situasjon som er identisk til den over bortsett fra at det er den mest produktive av de to personene får bonusen. Da er det bare 35 prosent som deler likt.
Prestasjonssamfunnets forbannelse
Bør penger og posisjoner fordeles utelukkende basert på folks prestasjoner? Erfaringen fra mislykkede nyttårsforsetter forteller oss at det kanskje ikke er et ideal, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Nordmenn er med andre ord ikke egalitære – vi er meritokrater: Vi misliker noen typer ulikhet – ulikhet som skyldes flaks eller familiebakgrunn – og vi aksepterer andre typer ulikhet – ulikhet som skyldes hardt arbeid eller talent.
I valgkampen var det mye diskusjon om hvorvidt ulikheten i Norge hadde gått opp under de åtte årene med Erna Solberg som statsminister. Høyresiden lyktes ganske godt i å argumentere for at endringene i nivået på ulikheten ikke har vært så store.
Selskapsskatten ved enden av regnbuen
Selskapsskatt for multinasjonale selskaper har lenge vært skatten ved enden av regnbuen. G7-landene gjør nå et hederlig forsøk på å finne skatten, men hvordan skal skatten fordeles hvis de finner den, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Men valgkampen var også en kamp mellom ulike historier om hvorfor de rike er rike – og der lyktes ikke høyresiden like godt. En grunn til at venstresiden vant valget var trolig at de klarte å overbevise mange velgere om at de rike i Norge i stor grad har lykkes fordi de har hatt flaks og god familiebakgrunn.
Kronikken var først publisert i DN 4. november 2021.