Invester tungt i humankapitalen

Tor W Andreassen
Det er mer fremtidsrettet å investere i humankapitalen enn å bevare nåværende bedrifter og jobbe med strømsubsidier, skriver professor Tor W. Andreassen.
Kronikk

19. august 2022 08:55

Invester tungt i humankapitalen

Det er mer fremtidsrettet å investere i humankapitalen enn å bevare nåværende bedrifter og jobbe med strømsubsidier, skriver professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.

Strømpriser er på alles lepper for tiden - ikke minst under Arendalsuken. Skal eller skal man ikke administrere strømprisene til selskapene, er det store spørsmålet.

Næringslivsledere står mot politikere og fagøkonomer.
Markeds- og prismekanismen gjør at vi utnytter ressursene best og beholder de mest produktive virksomhetene - de som kan bære de høye strømprisene.

vindmøller, av Willi Heidelbach

Bærekraft bør være en integrert del av innovasjonsstrategien

Bedrifter som benytter digitale innovasjoner til å utvikle og iverksette bærekraftsinnovasjoner, lykkes bedre og er mer innovative, i kundenes øyne, enn bedrifter som kun prioriterer enten bærekraft eller digitalisering.

Fordi virksomheter i dynamiske markeder kommer og går, handler det om å gjøre humankapitalen relevant og attraktiv for produktive virksomheter som ansetter for å vokse.

Det er politikernes ansvar å legge til rette for en humankapital av høy verdi som de produktive virksomhetene kan benytte for videre ekspansjon. Antall studieplasser innen IKT og kutt i forskningsmidler til Norges Forskningsråd, viser at her kan mye gjøres.

Humankapitalen, som er definert som kunnskap, ferdigheter og andre forhold ved mennesker som er relevant for økonomisk aktivitet, kommer i to former:

Den spesifikke bedriftsrelaterte kapitalen som ikke er særlig overførbar til andre næringer. Eksempel kan være kunnskap og ferdigheter om bookingsystemet hos Berg Hansen Reisebyrå. Den generelle kapitalen som er overførbar til andre næringer. Eksempler kan være IT og programmeringskunnskap.

I dag forventer beslutningstakere, ansatte, forbrukere, investorer og innbyggere en ny human forretningspolitikk og ledelsespraksis som er til nytte for verden, skriver kronikkforfatteren i Dagens Perspektiv. Foto: mikemacmarketing

Mot en ny forretnings- og ledelsespraksis

Pandemi, krig, bærekraft, inkludering og likhet er noen av mange problemer som krever at ledere har et større fokus enn bare på aksjonærene, skriver Tor Wallin Andreassen.

I en omstillingsfase trenger vi mer av den generelle fremfor den spesifikke humankapitalen. Fremtiden er digital - noe blant annet Abelia har pekt på. De hevder, med rette, at tiltakspakkene må unngå å fryse fast aktiva og mennesker i uproduktive analoge bedrifter og at vi har et stort underskudd av mennesker med IT-kompetanse.

Faren med å gi generøse lån, kontantbidrag, eller strømstøtte for å redde virksomheter og jobbene er at bedrifter som i realiteten har gått ut på dato før C-19 og strømkrisen, nå gis kunstig åndedrett til glede for eierne og kreditorene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser - arbeidskraft og kapital - risikerer å bli innelåst i uproduktive bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter.

 Mens det er svært prisverdig at NFR allokerer nesten to mrd kr inn i den fjerde SFI-runden, betyr det i praksis at business-aspekter ved innovasjonsforskningen er fraværende innen SFI-ordningen. Dette er bekymringsfullt, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv. Foto: Gerd Altmann, pixabay.com

Å kunne det, men å gjøre det..?

Eksport-innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.

Ved å gi virksomhetene strømstøtte, ser jeg to farer. For det første at den naturlige omstillingen - den kreative ødeleggelsen - av næringslivet som vi sårt trenger (økt bærekraft og mindre fossil avhengighet), vil ta lengre tid - tid vi ikke har. For det andre misbruker vi krisens anledning til å investere tungt i humankapitalens generelle del - en kapital vi sårt trenger.

Kronikken var først publisert i Finansavisen 19. august 2022. 

Omveltningen i BEACH-sektoren handler derfor ikke så mye om tap av realkapital og aksjonærverdier (som for eksempel at SAS kan gå konkurs), men om flukten av humankapital, kunnskap og ferdigheter, til andre sektorer, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv. Foto: Vibesfactory fra Pixabay.com

Kaos i reiselivet

Kunder er strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert personell. Paradoksalt nok var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.

Abelia er partner i senteret DIG ved NHH.