Det er mer fremtidsrettet å investere i humankapitalen enn å bevare nåværende bedrifter og jobbe med strømsubsidier, skriver professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Strømpriser er på alles lepper for tiden - ikke minst under Arendalsuken. Skal eller skal man ikke administrere strømprisene til selskapene, er det store spørsmålet.
Næringslivsledere står mot politikere og fagøkonomer.
Markeds- og prismekanismen gjør at vi utnytter ressursene best og beholder de mest produktive virksomhetene - de som kan bære de høye strømprisene.
Fordi virksomheter i dynamiske markeder kommer og går, handler det om å gjøre humankapitalen relevant og attraktiv for produktive virksomheter som ansetter for å vokse.
Det er politikernes ansvar å legge til rette for en humankapital av høy verdi som de produktive virksomhetene kan benytte for videre ekspansjon. Antall studieplasser innen IKT og kutt i forskningsmidler til Norges Forskningsråd, viser at her kan mye gjøres.
Humankapitalen, som er definert som kunnskap, ferdigheter og andre forhold ved mennesker som er relevant for økonomisk aktivitet, kommer i to former:
Den spesifikke bedriftsrelaterte kapitalen som ikke er særlig overførbar til andre næringer. Eksempel kan være kunnskap og ferdigheter om bookingsystemet hos Berg Hansen Reisebyrå. Den generelle kapitalen som er overførbar til andre næringer. Eksempler kan være IT og programmeringskunnskap.
I en omstillingsfase trenger vi mer av den generelle fremfor den spesifikke humankapitalen. Fremtiden er digital - noe blant annet Abelia har pekt på. De hevder, med rette, at tiltakspakkene må unngå å fryse fast aktiva og mennesker i uproduktive analoge bedrifter og at vi har et stort underskudd av mennesker med IT-kompetanse.
Faren med å gi generøse lån, kontantbidrag, eller strømstøtte for å redde virksomheter og jobbene er at bedrifter som i realiteten har gått ut på dato før C-19 og strømkrisen, nå gis kunstig åndedrett til glede for eierne og kreditorene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser - arbeidskraft og kapital - risikerer å bli innelåst i uproduktive bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter.
Ved å gi virksomhetene strømstøtte, ser jeg to farer. For det første at den naturlige omstillingen - den kreative ødeleggelsen - av næringslivet som vi sårt trenger (økt bærekraft og mindre fossil avhengighet), vil ta lengre tid - tid vi ikke har. For det andre misbruker vi krisens anledning til å investere tungt i humankapitalens generelle del - en kapital vi sårt trenger.
Kronikken var først publisert i Finansavisen 19. august 2022.
Abelia er partner i senteret DIG ved NHH.