Hvordan reagerer ansatte på endring?

Julie S Ågnes
Gjennom å bygge endringskapasitet i bedrifter og hos de ansatte, kan de styrke sine evner til å lykkes med endrings- og omstillingsarbeid, også i tilfeller hvor endring medfører tap for de ansatte, viser PhD-kandidat Julie Salthella Ågnes. Hun disputerer for PhD-graden ved NHH 13. september 2022.
Disputas

31. august 2022 07:51

Hvordan reagerer ansatte på endring?

Julie Salthella Ågnes disputerer for PhD-graden ved NHH 13. september 2022 med avhandlingen «Collective employee narratives and responses to subtractive change».

Sentralt i organisasjoners endrings- og omstillingsarbeid står de ansatte. Ansatte er både mottakere av og bidragsytere under endring. Deres kollektive reaksjoner kan være avgjørende for om virksomheten lykkes med endring eller ikke. Virksomheter i dag initierer endringer oftere og raskere enn før, og har ikke bare behov for å håndtere ulike typer endring, men også utvikle en kapasitet til å håndtere mange og overlappende endringer.

Tradisjonelt har forskning behandlet ansatte som passive eller motstandere mot endring, og diskutert hvordan ledere kan håndtere motstanden som forventes å oppstå. I sin doktorgradsavhandling utforsker Julie Salthella Ågnes hvordan ansatte derimot kan ta en konstruktiv og aktiv rolle i endring, selv om den medfører endringer i eller tap av arbeidsoppgaver i såkalte «subtraktive» endringer. Subtraktiv endring innebærer at noe i organisasjonen avvikles eller tas bort, og kan for berørte ansatte være vanskelig å håndtere. Ågnes utforsker også hvilket fundament organisasjonen og ledere kan bygge for å tilrettelegge for konstruktive endringsprosesser og bygge kapasitet for endring.

PhD-kandidat Julie Salthella Ågnes er seniorrådgiver i Skatteetaten.
PhD-kandidat Julie Salthella Ågnes er seniorrådgiver i Skatteetaten. Foto: Einar Grude, Skatteetaten

Avhandlingen bygger på studier fra den norske bank- og finansbransjen som over tid har blitt utfordret med digital transformasjon og nye brukerbehov, hvilket gir en spennende kontekst for å undersøke og forstå ansattes rolle i endring.

Den første artikkelen tar for seg ansattes rolle i en endringsprosess som innebar å flytte arbeidsoppgaver til utlandet («offshoring»). Medarbeiderne bidro til overføringen av oppgaver gjennom dokumentasjon og opplæring, samtidig som de forberedte seg på å miste egne oppgaver og kollegaer i prosessen. Noen ansatte valgte eksempelvis å forlate organisasjonen eller gå tidlig av med pensjon fremfor å lete etter nye oppgaver internt.

Studien viser at ansatte lagde konstruktive og positive endringshistorier karakterisert av å være rasjonelle, fremtidsrettede, og relasjonelle. Organisasjonen og lederne støttet opp om de ansatte og deres endringshistorier. Gjennom dette fant de ansatte mening i endringsarbeidet, og bidro til at endringen ble ansett som vellykket.

Den andre artikkelen tar for seg ansattes reaksjoner til robotisering i tre virksomheter. I denne studien må ansatte også håndtere en endring som medfører tap av oppgaver, samtidig som at det settes krav til ansattes bidrag for å lykkes. Her tilrettelegger organisasjonene for endring på ulike måter, men de ansatte tar også selv en aktiv rolle i å forme konstruktive og positive reaksjoner. Reaksjonene på endring inneholder flere dimensjoner, og omfatter tanker, følelser og atferd. Blant annet viser studien hvordan «humanisering» av teknologien bidrar til at medarbeidere forstår og håndterer endringen, og gjennom dette ønsker sine nye digitale kollegaer hjertelig velkommen inn i arbeidshverdagen.

Tredje artikkel har utgangspunkt i en av casevirksomhetene fra første og andre artikkel. Sammen med professorene Christine B. Meyer og Inger G. Stensaker, belyser Ågnes hvordan virksomheten, gjennom HR-funksjonen, kan utvikle endringskapasitet i organisasjonen. En virksomhet med endringskapasitet er i stand til både å lykkes med enkeltendringer og samtidig håndtere daglig drift og fremtidig endring. Et viktig funn i denne forskningen er HRs «verktøykasse» som inneholder et knippe rutiner og praksiser som på ulik måte utvikler organisasjonens endringskapasitet.

Samlet sett bidrar avhandlingen med innsikt i ansattes kollektive rolle i endring. Dette gjøres ved å undersøke reaksjoner og endringshistorier i to subtraktive endringsprosesser, og ved å utforske hvordan virksomheter kan bygge endringskapasitet. Gjennom å bygge endringskapasitet i virksomheten og hos de ansatte, kan virksomheter styrke deres evner til å lykkes med endrings- og omstillingsarbeid, også i tilfeller hvor endring medfører tap for de ansatte.

Veiledere:

Professor Inger G. Stensaker (hovedveileder), Institutt ved strategi og ledelse, NHH

Professor Christine B. Meyer, Institutt ved strategi og ledelse, NHH

Professor Martin Friesl, University of Bamberg

Tid og sted:

Jebsen-senteret, NHH, 13. september 2022
Prøveforelesningen starter klokken 10:15 og disputasen klokken 12:15

Tema for prøveforelesning:

«Compare Individual and Collective Responses to Large-scale Organizational Change»

Bedømmelseskomiteen:

Professor Karen Modesta Olsen (leder for komiteen), Institutt ved strategi og ledelse, NHH

Postdoktor Jill Paine, IE Business School, Madrid

Professor Tobias Fredberg, Chalmers

Om kandidaten:

Julie Salthella Ågnes har vært stipendiat ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Institutt for strategi og ledelse, NHH.

Kontakt:

juliesalthella.agnes@skatteetaten.no