Farvel Columbus?

Victor Norman, av Thomas Sivertsen
Det begynte så lovende, først med fri handel og økonomisk integrasjon i Europa, så med den ene suksesshistorien etter den andre langs sørøstkysten av Asia, og til slutt Kinas mektige inntog i verdensøkonomien, skriver NHHs professor emeritus Victor D. Norman i DN. Foto: Thomas Sivertsen
Kronikk

29. august 2022 08:08

Farvel Columbus?

Globaliseringsbølgen slo mot land på Krim og Taiwan, og verdensøkonomien ligger som vrakgods på strendene. Det blir krevende å gjøre den flott igjen, skriver Victor D. Norman i DN.

Det begynte så lovende, først med fri handel og økonomisk integrasjon i Europa, så med den ene suksesshistorien etter den andre langs sørøstkysten av Asia, og til slutt Kinas mektige inntog i verdensøkonomien.

Etter hvert som stadig flere blir del av den høyt utdannede eliten, er tilværelsen blitt verre for de som ikke blir det, skriver NHH-professor Victor D. Norman i DN.

Det sosialdemokratiske klassesamfunnet

Utenforskapet er et ektefødt barn av den norske suksessen, skriver Victor D. Norman i DN.

Drømmen om én verden var blitt en realitet, og fruktene var så billige klær at det knapt var lønnsomt å vaske dem, en flora av elektronikk som nå fyller fritiden til de fleste av oss, og globale forsyningskjeder som var like velsmurte og revolusjonerende som Fords samlebånd hadde vært et par mannsaldre før. Nærmere én milliard asiater løftet seg opp til vestlig levestandard, og det var sannsynligvis bare et tidsspørsmål før resten av verden fulgte etter.

Europa, kart - pxhere.com

Superklyngen Europa

Europa er i ferd med å ta igjen USA, både sosialt og økonomisk, skriver professor emeritus Victor D. Norman.

Så enkelt viste det seg dessverre ikke å være. Av de fire såkalte Bric-landene som alle for 20–30 år siden ble sett på som fremtidens vekstlokomotiver – Brasil, Russland, India og Kina – er Kina den eneste store suksessen. India har klart seg bra, men har fortsatt så mange lutfattige at landet har mer enn langt igjen. Brasil og Russland rotet seg bort på startstreken; det ene i populisme, det andre i et oligarki som er mest opptatt av egen makt og rikdom.

Samtidig sløste de vestlige landene bort mye av globaliseringsgevinsten i en hengemyr av utenforskap: Industriarbeidere som mistet jobbene sine og ufaglært ungdom som ikke fikk arbeid i den nye, lettere jappete, tjenesteøkonomien. Det hjalp ikke at vestlige sosialdemokrater drømte om de gode gamle dagene da «arbeidsfolk» hadde trygg jobb på Fabrikken – en drøm de fortsatt har om vi skal dømme ut fra den politiske begeistringen her hjemme for kraftslukende batterifabrikker.

Memorial Museum, Passchendaele 1917

Paaschendaele – og oss

Jo, Jonas Gahr Støre, det er nettopp nå vi trenger en ny EU-debatt, skriver Victor D. Norman i DN.

Det som skulle ha vært et globalt jubelbrus har på denne måten degenerert til et blandet kor av populister, nasjonalister og revansjister – pluss en selvsikker, lettere ekspansjonistisk kinesisk solist. Det lover ikke godt.

Den forrige store globaliseringsbølgen, fra 1870 til 1914, endte med første verdenskrig og ble fulgt av tyve år med proteksjonisme og feilslått økonomisk politikk. Historien gjentar seg ikke, men det skal mer enn flaks til om ikke også pandemi, krig i Europa og sabelrasling i Østen vil kaste lange skygger også denne gang.

Problemet er todelt.

Det ene er at kaos og usikkerhet i seg selv begrenser global handel og arbeidsdeling. Det rammer særlig de lange forsyningskjedene. De var supereffektive frem til pandemien, men ble et mareritt etterpå; og pandemierfaringene og krigsrisikoen kan lett skape en varig retur til kortere, men dyrere verdikjeder. Samtidig vet vi erfaringsmessig at internasjonal uro får investorer til å søke til trygge havner og finansinstitusjoner til å prise seg ut av urosentre. Disse og lignende reaksjonsmønstre er markeders egen form for proteksjonisme.

Russiske veb

Virker sanksjoner?

Det mest effektive vil nok være å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet, skriver professor Victor D. Norman i DN.

Det andre er at uroen er en gavepakke til proteksjonistiske politikere. I USA, hvor det er stort flertall for proteksjonisme i det republikanske partiet og et betydelig innslag av xenofobi også blant demokratene, skal det svært lite til før Kina stenges ute, og i Europa er krigen i Ukraina en gavepakke til floraen av populistiske partier som misliker det meste som smaker av flernasjonalitet og internasjonal handel.

Proteksjonistene vil allikevel neppe seire hvis bare økonomien for øvrig fungerer godt: Så lenge priser og inntekter vokser i moderat, og noenlunde samme, takt; så lenge renter og skatter ikke er for høye; og så lenge offentlige tjenester holder mål både i kvalitet og omfang. Det var på disse punktene det sviktet i mellomkrigstiden, og det er på disse usikkerheten – og faren for feilvurderinger – nå er størst.

Så begynte moroa. Da bøkene var ferdigskrevet og engasjementet i Risør tok slutt, sendte jeg melding til Statens Pensjonskasse om at jeg nå skulle bli pensjonist på heltid, skriver Victor D. Norman i DN. Foto: Thomas Sivertsen

Stat og kommune oppfører seg som landeveisrøvere

Problemet er at jeg fortsatte å jobbe etter fylte 70 år, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.

Om ansvarlige vestlige politikere og sentralbanker klarer det bedre denne gangen, gjenstår å se. De har en vanskelig jobb, for det eneste de har å styre etter er kjølvannet – og det er skikkelig grumsete etter nesten tre år med pandemi og et halvt år med krig. Desto større respekt står det av dem hvis de klarer å få skuta på rett kjøl.

De av oss som deler Columbus' drøm om en større verden, bør krysse alle de fingre vi har.

Kronikken var først publisert i DN 26. august 2022.