Paaschendaele – og oss

Memorial Museum, Passchendaele 1917
Første verdenskrig var en eneste stor meningsløshet. Bare ved Paaschendale i Flandern høsten 1917 mistet 700.000 mennesker livet i kamper som knapt flyttet frontlinjen i det hele tatt, skriver Victor D. Norman i DN. Foto: Memorial Museum Passchendaele 1917
Innlegg

6. mai 2022 17:54

Paaschendaele – og oss

Jo, Jonas Gahr Støre, det er nettopp nå vi trenger en ny EU-debatt, skriver Victor D. Norman i DN.

For 20 år siden var jeg så heldig å få en lang prat med Neil Kinnock, den tidligere lederen av Labour i England og da kommissær i EU. Jeg var på vei for å se på slagmarkene i Flandern, og det var det vi snakket om.

Jens Stoltenberg

Penger, politikk – og Jens

Pengepolitikk og oljefondsforvaltning må ha demokratisk forankring. Til det trenger vi Jens Stoltenberg som sentralbanksjef, skriver Victor D. Norman i DN.

Kinnock var klar: EU var ikke svaret på annen verdenskrig; det var svaret på første. Krigen mot Hitler var grusom men nødvendig. Første verdenskrig var en eneste stor meningsløshet: En europeisk borgerkrig der folk fra de mest siviliserte land i verden lå i skyttergraver og skjøt på hverandre i fire år uten at noen egentlig kunne forklare hva de sloss om. Bare ved Paaschendaele i Flandern høsten 1917 mistet 700.000 mennesker livet i kamper som knapt flyttet frontlinjen i det hele tatt.

Kinnock er europeer av overbevisning og ser på EU som det viktigste fredsbevarende prosjekt i Europa. Det gjorde også de som skapte EU, med Jean Monnet og Robert Schuman i spissen, og alle de som har fulgt i deres fotspor.

Russiske veb

Virker sanksjoner?

Det mest effektive vil nok være å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet, skriver professor Victor D. Norman i DN.

Det er sikkert mange som synes at EU bare er en pratemaskin og som mener at det er Nato som er den egentlige garantisten for fred i Europa. I forholdet til ytre fiender er det selvfølgelig – med et viktig forbehold – riktig, men uten samhold og harmoni internt i Europa hjelper det lite med soldater og raketter langs yttergrensene.

Og ja, EU kan virke som en pratemaskin. Det er faktisk nettopp dens styrke. De som skapte EU hentet ideen fra Nederland på 1600-tallet – fra den løse konføderasjonen av byer og provinser som da hadde frigjort seg fra Spania. Provinsene og byene ville helst styre seg selv, men de så behovet for en overbygning; og den utviklet de til en stat ved aldri å sette saker på spissen, men tålmodig å snakke sammen helt til man hadde oppnådd enighet. Både for hollenderne og EU-politikerne har det å holde dialogen i gang alltid vært viktigere enn å oppnå raske resultater.

Vi har aldri hatt større behov for EU-tilnærmingen enn akkurat nå. Putin har militære ambisjoner i Ukraina, men han har som en enda mer skremmende ambisjon å destabilisere Europa. Han håpet at flyktningstrømmen ville bidra til det. Det har heldigvis foreløpig ikke slått til. Nå setter han sin lit til å slå sprekker i det europeiske samholdet når det gjelder økonomiske sanksjoner. Klarer han ikke det heller, vil han finne nye områder å prøve seg på.

Vi har bare to halmstrå å holde oss fast i mot slike forsøk. Det ene er ansvarlige politikere som klarer å stoppe Putins spill på populistiske krefter i Europa; det andre er EU. Unionen kan ikke tvinge medlemslandene, men den kan snakke med dem – og det er altså ingen som slår EU som diplomatisk pratemaskin.

Da jeg fulgte partilederdebatten i Arendal på mandag, følte jeg meg hensatt til planøkonomiens tidsalder. Gjennomgangsmelodien var at vi må få en «myk» overgang fra en oljebasert økonomi til det som skal komme i stedet, skriver Victor D. Norman i DN. Foto: wikimedia, Krg (2013)

Myk landing?

Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen? Victor D. Norman stiller spørsmålet i DN.

Vi har valgt å holde oss utenfor EU. I to folkeavstemninger har vi gått til vårt kjøpmannskap og regnet på hva som gir vinning og tap – og kommet til at vi har det bedre som free rider på utsiden enn som medlem.

Det er for så vidt et ærlig svar hvis vi virkelig bare er opptatt av egen vinning og eget tap. Men ønsker vi å fremstå bare som Europas profitører? Ønsker vi å være særlingen i nord som med begeistring er medlem av Nato fordi det beskytter oss mot ytre fiender, men som ikke er villige til å ta medansvar for det indre samholdet i vår egen verdensdel?

Europeeren Jonas Gahr Støre sier at dette ikke er tiden til å diskutere norsk EU-medlemskap. Jo, det er nettopp det det er. Europa brenner! Høyrepopulistene er i fremgang og Putin vet å spille på dem. EU trenger all den styrke den kan få. Både i solidaritet med våre europeiske venner og ut fra ren egeninteresse må vi slutte å stå på sidelinjen og studere kontoutskriften vår!

El-master av pixabay Alois Wohlfahr

Hurra for strømprisene!

Strømpriser er tydeligvis noe helt annet enn oljepriser, skriver Victor D. Norman i DN.

Jeg har selvfølgelig stor forståelse for Støres politiske dilemma. EU-saken har vært en sikker regjeringsdødare hver gang Senterpartiet har vært med, så det er ikke rart om han helst vil lukke øynene og håpe på det beste.

Er han, som jeg tror, genuint opptatt av Norge og Europa, bør han imidlertid åpne øynene, sette hardt mot hardt overfor Senterpartiet, og om nødvendig invitere Erna Solberg til en storkoalisjon som gir det norske folk mulighet til å ta medansvar for verdensdelen vi lever i.

Kronikken var først publisert i DN 6. mai 2022.

Victor D. Norman var arbeids- og administrasjonsminister (H) fra 2001 til mars 2004.