Høyere pris på retur av nettvarer må til – eller en avgift

Klær, rawpixel
Jeg ser to alternativer til løsning. Enten vil bransjen – netthandel og logistikk – finne frem til en mer bærekraftig måte å skape og levere verdier til kundene på eller så vil storsamfunnet finne en løsning, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i DN. Foto: rawpixel
Kronikk

25. april 2022 08:13

Høyere pris på retur av nettvarer må til – eller en avgift

Returandelen er netthandelens uløste klimaproblem. Schibsteds nye returvareselskap, Turnr, er som hostesaft mot lungekreft, skriver Tor W. Andreassen i DN.

Schibsted skal ha for at de ønsker å gjøre noe med returhandelen gjennom selskapet Turnr (DN 19. mars). Ideen er at returvarer skal transporteres direkte til en ny kunde. Jeg mener at det er som å kurere lungekreft med hostesaft.

Ifølge NHO Service og Handel har netthandelen økt med nesten 80 prosent fra februar 2020 til februar 2021. Betalingstjenesten Klarna rapporterer at «én av to gjør minst halvparten av innkjøpene sin på nett». Ifølge SSB er økningen størst innen tekstiler, husholdningselektronikk, apotek og matvarer.

Men den kraftige veksten i netthandelen har en skyggeside: retur av varer. Financial Times forteller i en artikkel at i 2020 ble det i USA returnert varer i et omfang som tilsvarer 6700 fullastede Boeing 747-fly. Volumet er nesten doblet i 2021.

Jeg ser to alternativer til løsning. Enten vil bransjen – netthandel og logistikk – finne frem til en mer bærekraftig måte å skape og levere verdier til kundene på eller så vil storsamfunnet finne en løsning.

En bransjeløsning, som vil kreve samarbeid, er at alle priser returtjenestene høyere. Denne løsningen minner mye om fangens dilemma fra spillteorien, der incentivene for å samarbeide overskygges av incentivene av å ikke samarbeide. Jeg har derfor ikke tro på en slik løsning.

En annen bransjeløsning er å hjelpe kundene til å bestille det de trenger og dermed redusere behovet for retur. I dag er det en veletablert praksis at kundene bestiller flere størrelser for å sikre seg at én passer. Resten blir sendt tilbake.

En bransjeløsning som kan fungere er å standardisere på størrelse. Det vil si at S, M, L, og XL betyr det samme for alle.

En annen løsning er basert på kunstig intelligens («visual computing»). Man kan for eksempel benytte kamerafunksjonen på smarttelefonen og skanne for riktig størrelse. Man kan også bygge en avatar av seg selv og i metaverse velge og prøve varer som om man gjorde det fysisk. Når kundene får det de skal ha, forsvinner behovet for å bestille og returnere flere.

Dersom næringene selv ikke finner frem til løsninger, vil storsamfunnet måtte dulte aktørene i riktig retning ved å beskatte returvarer og logistikk.

Kanskje er det slik at skatt og avgift må komme uansett da kundene eller aktørene åpenbart ikke betaler alle samfunnskostnadene forbundet med nettbutikkenes sjenerøse retur og logistikkordninger.

Slik sett er Schibsted-selskapet Turnr symptomatisk for et dypere problem som må løses.

Kronikken var først publisert i DN 23. april 2022.