Æresdoktor ved NHH fikk Nobelprisen
Paul R. Milgrom og Robert B. Wilson tildeles nobelprisen i økonomi. Wilson er æresdoktor ved NHH og holdt Frøystein Gjesdal-forelesningen i 2016.
Hvordan kunne nobelprisen i økonomi gå til noe så sært som auksjonsteori?
Muligens har ikke alle tenkt over at det faktisk er en auksjon de har deltatt i.
De fleste tenker nok på Christie’s, Sotheby’s eller liknende når de hører ordet auksjon. Men auksjoner er så mye mer og finnes på de mest utrolige plasser. Derfor fortjener de nobelprisen.
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, eller nobelprisen i økonomi som den blir omtalt på folkemunne, blir i år gitt til Robert B. Wilson og Paul R. Milgrom ved Stanford universitet i USA. De blir tildelt for prisen for sine teoretiske oppdagelser som har forbedret auksjoner i praksis.
For Norges Handelshøyskole er det ekstra stas at Wilson dessuten har vært æresdoktor ved NHH siden 1986. Han har besøkt Bergen flere ganger og jobbet med kollegaer her i byen.
Søppelbransjen rett på dunken
Offentlige anskaffelser, både i og utenfor søppelbransjen, er kompliserte, og krever en bred tverrfaglig kompetanse.
Men for å gå tilbake til antikvitets- og kunstauksjonene der en auksjonarius står med en hammer og selger objekt til høystbydende: Første, andre, tredje gang: Solgt! Ja, det er en auksjon. En såkalt åpen auksjon. Men den type auksjon som de aller fleste nordmenn har deltatt i, er nok budgivningsrunden når de kjøper bolig. Muligens har ikke alle tenkt over at det faktisk er en auksjon de har deltatt i.
Andre eksempler på områder hvor auksjoner brukes, er når mobilselskaper kjøper frekvens, fiskere kjøper fiskekvoter, strømselskaper kjøper elektrisitet. Offentlige anbudsprosesser er også en form for auksjon, selv om denne går under benevningen lukket omvendt auksjon: Omvendt fordi staten ikke selger noe, men kjøper noe.
Lukket fordi ingen står og roper ut sine tilbud, men leverer dem i en lukket konvolutt. Eller nå i moderne tider, via e-post eller en internettportal.
Poenget med å bruke en auksjon er at den svarer på to fundamentale spørsmål: Hvem skal jeg selge til eller kjøpe av? Og til hvilken pris?
Permanent pengebruk på tynt grunnlag
Snikes det inn en ny utgiftspost i staten? Statens Innkjøpssenter blir varig, uten grundig nok vurdering. Det bør vi ikke akseptere.
Disse spørsmålene illustrerer også hvorfor dagligvarebutikken ikke bruker auksjoner for å selge til oss forbrukere. De har allerede en god idé om hvem kundene er og hvilken pris de er villige til å betale for de forskjellige varene. I andre sammenhenger, som i eksemplene over, er det vanskeligere å svare godt på begge disse spørsmålene.
Kollektivreisende er ikke så opptatt av billettprisene
Lavere pris er ikke et godt virkemiddel for å lokke flere til å reise kollektivt, i hvert fall ikke på kort sikt, viser masteroppgave fra NHH.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 17. oktober 2020.