Sentraliserte etater, desentraliserte arbeidsplasser?

Ikoner på møte over nett, og NesheimFoto: Pixabay/NHH
– En konsekvens av dette er at mange avdelinger og enheter ikke er samlokalisert. Leder og medarbeidere arbeider på ulike kontorsteder. Det kreves dermed fjernledelse og kommunikasjon ved omfattende bruk av ikt-verktøy, skriver Nesheim. Foto: Pixabay/NHH

16. juni 2020 14:33

Sentraliserte etater, desentraliserte arbeidsplasser?

Flere statlige etater og direktorater går fra organisering i sterke regionale enheter til organisering etter oppgaver. Koronakrisen kan åpne for nye holdninger til samhandling og fjernledelse, skriver Torstein Nesheim i Dagens Næringsliv.

Skrevet av seinorforsker Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF)ved NHH

Kjersti Eline T. Busch og Audhild Dahlstrøm skriver innsiktsfullt om fjernarbeid og lokalisering av statlig arbeidsplasser (innlegg i DN 23. mai), særlig knyttet til at «de fleste arbeidsplassene i sentraladministrasjonen (er) plassert i Oslo-området, mens noen direktorater er flyttet ut til mellomstore norske byer».

Lokalisering og fjernarbeid er også meget relevant for de etatene forfatterne ikke nevner: landsomfattende statlige etater og direktorater.

Les også:

Nedbygging av regional stat?

Kommunesammenslåinger, nedlegging av akuttmottak, færre politidistrikter og forslag til nedlegging av tingretter bidrar til sentralisering og kan utfordre grunnlaget for spredt bosetting, skriver Torstein Nesheim, Daniel Lotsberg og Ola Lindberg i Nationen.

Organisering etter oppgaver

Fem av disse har de siste årene gjort likeartede organisatorisk endinger, fra organisering i til dels sterke regionale enheter til organisering etter oppgaver: Arkivverket, Tolletaten, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Statens vegvesen.

Ut fra min og mine kollegers forskning er bakgrunnen en kombinasjon av to forhold:

  • Erkjennelsen av at man utfører de samme oppgavene i alle regioner og at organisering i regionale enheter ikke er gunstig for samordning og standardisering.
  • Økt digitalisering av arbeidsutførelse og brukerkontakt, eksemplifisert ved digitale arkiver og elektronisk behandling av skatteligningen.

Denne forståelsen tar bort grunnlaget for regionale enheter og svekker argumentene for lokalisering av arbeidsplasser hvor brukere og myndighetsobjekter befinner seg. Imidlertid er endringene i struktur innført samtidig som man langt på vei har beholdt den samme geografiske lokaliseringen av arbeidsplassene; for å svekke motstanden mot endringene og for å redusere omstillingskostnadene på kort sikt.

LES OGSÅ:

Slik leder du best små og mellomstore bedrifter

Særlig under kriser bør ledere mestre dobbeltheten av sette klare rammer og å vise hensyn, forteller NHH-forsker.

«Etter-Korona» hypotese

En konsekvens av dette er at mange avdelinger og enheter ikke er samlokalisert. Leder og medarbeidere arbeider på ulike kontorsteder. Det kreves dermed fjernledelse og kommunikasjon ved omfattende bruk av ikt-verktøy.

En slik løsning gir grunnlaget for følgende «før-korona» hypotese: Når en oppgave skal utføres av et kollektiv eller en gruppe av ansatte, er det en fordel at denne enheten er samlokalisert, grunnet fordelene ved ansikt-til-ansikt møter og direkte kommunikasjon. Det kan dermed forventes et press i retning av samlokalisering av avdelinger og enheter.

«Etter-korona» vil dette forholde seg annerledes: En (omstridt) endring i retning av samlokalisering vil være mindre aktuelt når digitalt fjernarbeid og fjernledelse oppfattes som er suksess heller enn en hindring for samordning og god arbeidsutførelse.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 16 juni 2020.