For mye fritak med fritaksmetoden

Kalkulator Foto: pxhere.com
Skattesystemet i Norge er bygget på prinsippet om at de som tjener mest, skal betale forholdsmessig mest i skatt. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen undergraver dette prinsippet, skriver Guttorm Schjelderup. Foto: pxhere.com
Kronikk

18. februar 2020 16:38

For mye fritak med fritaksmetoden

I samfunnsdebatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge utgjør mye mer.

Fritaksmetoden for aksjonærer innebærer at utbytte mellom selskaper i hovedsak er fritatt for utbytteskatt.

DN har i en rekke artikler satt søkelyset på hvordan fritaksmetoden legger til rette for å opprette holdingselskaper som fungerer som sparebøsser, slik at utbytte ikke kommer til beskatning på personlig hånd så lenge utbyttet ikke deles ut til den personlige skattyter.

Tidligere finansminister Siv Jensen har i en kronikk i DN, som et tilsvar til DN, hevdet at skattesystemet er satt sammen slik at man ikke tjener noe på å spare gjennom et holdingselskap fremfor å spare på personlig hånd (DN 19. desember). Derfor er ikke fritaksmetoden grunnen til at kapital hoper seg opp i holdingselskaper.

Jensens påstand hviler på urealistiske antagelser blant annet fordi den forutsetter at håndtering av risiko ikke spiller noen rolle, på tross av at investors tap er begrenset i selskapssfæren og at kostnader knyttet til investeringer i større grad er fradragsberettiget i en bedrift enn hos en privatperson.

Oppdrettsfinansiert finansteori holder ikke mål

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond finansierer prosjekter for UiS-trio der de lanserer egne teorier om grunnrentebeskatning. Teoriene holder ikke, skriver kronikkforfatterne.

Jensen ser også bort ifra den økonomiske opsjonsverdien av å sitte med kapitalen i selskapet. Opsjonsverdien av å spare gjennom selskapet er knyttet til flere forhold, for eksempel fleksibilitet i utbyttebetaling – når, hvor mye – noe som er verdifullt hvis det er usikkerhet med hensyn til skatteendringer frem i tid.

Slik fleksibilitet gjør det også mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster i et gunstigere skatteregime i fremtiden, når skatteplikten til Norge har opphørt.

Det er derfor ikke overraskende at kapital og ubeskattede gevinster har hopet seg opp i holdingselskaper.

Aksjonærmodellen er en annen grunnsten i det norske skattesystemet. Den innebærer at utbytte og aksjegevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig som alminnelig inntekt hos personlig skattyter.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen i kombinasjon med de norske utflyttingsreglene for privatpersoner gjør det attraktivt å skattemessig flytte ut av Norge for å realisere store aksjegevinster under gunstigere regler i lavskattland.

Dersom man bor ute i minst fem år uten å realisere aksjegevinster, vil skatteplikten til Norge opphøre. Slik utflytting er mest aktuelt for de rikeste, som ikke trenger aksjegevinstene for livsopphold. I den offentlige debatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge er mye større enn bortfallet av formuesskatten.

Dine skattepenger betaler for redernes rikdom

Norske redere har et sugerør ned i felleskassa uten å bidra tilbake.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen låser kapitalen i selskapet og kan gi betydelig lavere skatteproveny enn forventet. Noen vil mene at det er gunstig at kapitalen låses inne i selskapssfæren, fordi den da kan forventes å bli reinvestert i verdiskapende virksomhet i Norge. Hvorvidt det skjer, vet vi lite om, men både DNs artikkelserie om fritaksmetoden og bokettersyn gjort av Skatteetaten viser at innelåsingseffekten gir sterke incitamenter til skjult privat konsum gjennom selskaper. Eksemplene er mange, fra private ridehester og cabincruisere til hytter som ikke egentlig er reelle firmahytter.

Skjult privat konsum i selskaper er i prinsippet skattepliktig som utbytte for norske personlige aksjonærer, men i praksis kan det være meget krevende å oppdage slike skjulte verdioverføringer. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ønskelig å redusere mulighetene for skjult privat konsum i bedriften, fordi det reduserer vekstevnen og skaper økonomisk ulikhet.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen har bidratt til økt ulikhet i Norge, og formuesulikheten i Norge er blant de høyeste i Europa og på nivå med Storbritannia – et land det for 15 år siden ville vært utenkelig å sammenligne oss med.

Skattesystemet i Norge er bygget på prinsippet om at de som tjener mest, skal betale forholdsmessig mest i skatt. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen undergraver dette prinsippet.

For å endre på aksjonærmodellen og fritaksmetoden må man ha et godt alternativ. I EU er utbytte mellom selskaper skattefrie, og særnorske avvik kan være vanskelige å begrunne. Skatt på utbytte mellom selskapsaksjonærer vil også kreve at man tar stilling til hvordan utbytte til personlig aksjonær skal skattlegges.

Ikke betal for mye når du fyller tanken

Bensinprisene er de høyeste noensinne. De fleste trenger imidlertid ikke betale mer enn maksimalt rundt 16 kroner, skriver Øystein Foros og Mai Nguyen-Ones fra NHH i VG.

DNs artikkelserie har satt søkelys på en urovekkende trend som utfordrer både fordelingspolitikken, evneprinsippet og skattesystemets vekstfremmende egenskaper. Det taler for en bred gjennomgang av grunnstenene i skattesystemet.

Kronikken ble først publisert i DN, 16. februar 2020.