Dine skattepenger betaler for redernes rikdom

Cruiseskip, Bahamas
Kapitals oversikt over rikinger er en påminnelse om vårt samfunns store forskjeller. Skille mellom de som tar utbytte, og de som hever lønn, fortsetter å øke, skriver stipendiat ved NHH, Kasper Vagle. Foto: Cruiseskip ved havnen på Bahamas (wikimedia)
Innlegg

10. januar 2020 18:25

Dine skattepenger betaler for redernes rikdom

Norske redere har et sugerør ned i felleskassa uten å bidra tilbake.

Et nytt tiår er i gang. Skal dette være tiåret felleskapet slutter å subsidiere de superrike?

Én milliard er tusen millioner. For en milliard kunne du per 3. januar kjøpe alle eiendommene på Finn.no med terrasse på Bygdø og Frogner, og du vil fortsatt ha syvhundre og femti millioner kroner igjen. Flere av Norges milliardærer er redere, altså eiere av rederier. Dette er en gruppe mennesker som har ordnet seg store fordeler, og dine skattepenger subsidierer bankkontoene deres.

Kapitals oversikt over rikinger er en påminnelse om vårt samfunns store forskjeller. Skille mellom de som tar utbytte, og de som hever lønn, fortsetter å øke.

Hvorfor går vi da med på at skatten sykepleieren, snekkeren og veterinæren betaler, går til å betale for kaviaren til den superrike?

Samfunnet yter tjenester rederiene ikke betaler for

Du husker sikkert hvordan Norge viste en imponerende beredskap da cruiseskipet Viking Sky med  nesten 1000 passasjerer havnet i havsnød i fjor. Alle ble reddet til trygghet. Beredskapen som gjorde dette mulig, er en viktig del av velferdssamfunnet vi lever i. Rederiene som frakter last og cruiseturister langs Norges kyst har alle et stort behov for at denne beredskapen står klar hver dag, hele året.

Denne beredskapen er selvsagt ikke gratis. I 2017 brukte Norge 1,2 prosent av bruttonasjonalproduktet på sikkerhet og beredskap.  Vi er alle tjent med at samfunnet er trygt å leve i, også rederier. Så hvorfor betaler ikke rederiene sin andel?

Rederier betaler knapt skatt

Norske rederier er fritatt fra å betale skatt på alminnelig inntekt. De har en egen skatt som i praksis betyr at de betaler 1-2 prosent skatt av rederiets overskudd. Andre vanlige bedrifter betaler 22 prosent skatt på sitt overskudd. Argumentet fra rederiene er at de ikke klarer å konkurrere internasjonalt dersom skatten er høyere. Realiteten er at en subsidiert sjøfartsnæring har medført et kunstig høyt tilbud, som har redusert rederienes marginer. Som en ond sirkel vil videreføring av ordningen opprettholde næringens krav om støtte. En mer detaljert analyse av ordningens feilslåtte mål kan du lese i Rederiskattutvalgets konklusjon fra 2006.

Bør bidra til fellesskapet på lik linje med andre norske bedrifter

Det er mange dårlige ideer- og bedrifter-  som kanskje ville overlevd dersom de ikke måtte betale skatt.Det er imidlertid ikke slik vi pleier å ordne ting. At selskaper som ikke klarer å tjene penger går konkurs er bra, for da kan vi bruke tiden og ressursene våre på næringer som faktisk tjener penger og betaler skatt.

Tusenvis av mennesker i Norge går på jobb hver dag for disse rederiene. Dette er personer som heller kunne benyttet sin kompetanse og arbeidskapasitet i selskaper som betaler skatt, og derfor er med på å bidra til fellesskapet.

Om det ikke var nok at rederiene tilnærmet ikke betaler skatt, betaler staten  mange hundre millioner til norske rederier for å benytte norske sjøfolk (Tabell 5.3 i statsbudsjettet). Grunnen til det er at rederiene ikke vil betale norske sjøfolk en høyere lønn enn minstelønnen de gir til personell fra India og Filippinene.

Norske rederier må bidra til fellesskapet på lik linje med andre norske bedrifter. Klarer de ikke det bør de heller ikke eksistere.

Kronikken ble først publisert i Agenda Magasin, 7. januar 2020.