Bomskudd for bompenger

Professor Christine B. Meyer.
Bompengeopprøret synes å ha kommet som en stor overraskelse på de etablerte partiene, og de fleste strever med å finne ut av hvordan de skal møte dette. Frp er fortsatt mot, men sitter samtidig i klisteret i regjeringen, skriver artikkelforfatter Christine B. Meyer. Foto: NHH/Samferdselsdepartementet.
Kronikk

3. mai 2019 09:00

Bomskudd for bompenger

Bompengeopprøret ser ut til å være en stor overraskelse for politikerne. De bør tenke nytt, om behovet og om hvem som skal betale for gildet.

Skrevet av:

Ferske tall fra SSB viser at nær 4,2 millioner innbyggere har stemmerett ved årets lokalvalg, og mennene er i flertall. Som oppløp til høstens valg har det blitt etablert et nytt bompengeparti som stiller lister i 11 kommuner og fire fylker, og det nye partiet har klare ambisjoner om å komme inn på Stortinget ved neste valg. Og partiet ligger ikke og fisler nede ved sperregrensen, slik flere av de tradisjonelle partiene gjør. Siste sjokkmåling viste at 17 prosent av bergenserne vil stemme på bompengelisten ved høsten lokalvalg.

Hvordan i all verden kan et parti med én sak vinne så stor oppslutning på så kort tid? Har kommune-, fylkes- og stortingspolitikere sovet i timen?

Opprør mot bompenger er ikke en ny sak. Fremskrittspartiet har hatt motstand mot bompenger som en av sine merkesaker lenge. Samtidig har vi, etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, hatt en betydelig vekst i bompengeinnbetalingene – med Frp-ere i samferdselsministerstolen. Ifølge prognoser fra Statens vegvesen kommer vi til å betale 13 milliarder kroner i bompenger i 2019.

Les mer fra Meyer:

Varsling kan gi redde ledere

Varslingsordningen er langt fra ideell for arbeidsmiljøsaker. Den kan også gjøre norske ledere enda mer forsiktige og utydelige.

Biltrafikken går ned

Norges Automobil-Forbund (Naf) mener at det nåværende bompengeopprøret har sammenheng med mange nye bompengestasjoner og økning i takstene i byer som allerede har bompenger.

Noe av utfordringen er at bompenger for byene nærmest er blitt som Sareptas krukke, en utømmelig kilde. Tidligere ble bompenger brukt til å fremskynde veiprosjekter som var sterkt ønsket lokalt, men som ikke var prioritert i Nasjonal Transport Plan (NTP). De siste årene har bompenger i økende grad blitt en fast del av «bypakkene» og brukes ikke bare til å finansiere bilveier, men også sykkelveier og kollektivtrafikk, inkludert dyre bybaner.

Dermed får bompengene mer og mer karakter av en ekstra lokal skatt som bare noen bileiere må betale – de med hybrid-, bensin- eller dieselbil.

Samtidig som altså flere tiltak mer eller mindre fjernt fra bilveier bygges inn, har Stortinget også åpnet for at bompenger kan brukes til å begrense trafikken inn til byene. Ikke overraskende viser en studie fra Statens vegvesen fra innføring av rushtidsavgift i Bergen at tiltaket virker. Biltrafikken totalt gikk ned med mer enn fem prosent i både 2016 og 2017 etter at avgiften var innført, og økningen var størst på tider med høy rushtidsavgift. Til sammenligning økte trafikken for Norge som helhet med rundt én prosent de to årene.

Opprøret har fått et så stort omfang at det er behov for å tenke nytt – om behovet og om hvem som skal betale for gildet. Noen planer burde kanskje også skrinlegges.

NHH-professor Christine B. Meyer

Stor regning

Er en så uheldig å ikke ha elbil og må passere flere bompengestasjoner på én dag, kan regningen bli ganske så stor. Bladet Motor har beregnet at en gjennomsnittsbilist betaler rundt 5200 kroner i året i bompenger, men det er selvsagt store forskjeller og ganske så vilkårlig etter hvor du bor.

Min kollega på nabokontoret har bensinbil og fire barn i rette alderen for aktiviteter på kryss og tvers av byen. Han betaler rundt 3000 kroner hver måned i bompenger. Han er varm tilhenger av kollektivtrafikk, men må da beregne tre kvarter ekstra på veien både til og fra jobb.

Her er vi også ved noe av kjernen til den siste tids opprør, når bompengene får en til å vurdere og kanskje også la være å ta barna på aktiviteter, da blir det til noe mer enn et enkelt opprør mot en særskatt på bil.

Bompengeopprøret synes å ha kommet som en stor overraskelse på de etablerte partiene, og de fleste strever med å finne ut av hvordan de skal møte dette. Frp er fortsatt mot, men sitter samtidig i klisteret i regjeringen.

Høyres byrådskandidat i Bergen har respondert med å foreslå at barnefamilier kan slippe billigere, noe som trolig vil gjøre innkrevingen litt mer komplisert, men mange av partiene er også ansvarlig for de «bypakkene» som er fremmet og føler seg bastet og bundet av det.

LES OGSÅ:

Over 4000 søkere til NHH

Norges Handelshøyskole er også i år ett av landets mest attraktive studiesteder. Hele 4007 personer har søkt siviløkonomstudiet, viser tall fra Samordna Opptak.

Må tenke nytt

De folkevalgte representantene som har stått i bresjen for «bypakkene» vil trolig si at de har forsøkt å tenke på fremtiden og opptre ansvarlig både hva klima og kollektivtrafikk gjelder. Det er imidlertid tydelig tegn på at de har strukket velgernes vilje til å bidra til at disse målene oppnås, for langt. Eller riktigere sagt: strukket hybrid-, bensin- og dieselbilistenes betalingsvilje for langt.

Opprøret har fått et så stort omfang at det er behov for å tenke nytt – om behovet og om hvem som skal betale for gildet. Noen planer burde kanskje også skrinlegges. Om ikke, blir trolig bompengepartiets drøm om representasjon på Stortinget realisert.

Énsaks partier kan saktens være bra for å riste i demokratiet, men de er neppe det vi ønsker for å styre Norge i smått og stort inn i fremtiden.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 2. mai 2019.