EUs vekst den laveste på fem år. Vi bør være bekymret
EU må skifte kurs. Økonomiske reformer med uttelling på lang sikt må til, men politikerne er opptatt av kortsiktige løsninger.
EU publiserte nylig tall for økonomisk vekst i Europa i tredje kvartal. Tallene viser den laveste veksten i Europa på fem år – veksten er nedjustert til 1,7 prosent i tredje kvartal, fra 2,2 prosent i andre kvartal.
Utviklingen gir grunn til uro. Dersom landene ikke innfører tiltak som fører til økt arbeidsdeltagelse og produktivitet, kan det gi både økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser.
Norge er bedre stilt, men hvis EU går på en ny økonomisk smell, vil dette påvirke oss. Tilgang til markeder også utenfor Europa, og en evne til å tåle økonomiske sjokk, er derfor desto viktigere.
Jeg mener EU-landene må ta tak i fire områder for å få til dette.
Få flere i jobb
Det er store forskjeller i landenes evne til å sysselsette personer som er i stand til å jobbe, som figur 1 viser. Land som Island, Sveits, Tyskland og Sverige har høy sysselsetting, men i Italia og Spania jobber kun rundt 60 prosent av potensiell arbeidskraft.
Dette er langt under gjennomsnittet for OECD-land, som ligger på 68,3 prosent.
Norge og EU-landene må få flere i jobb. Dette kan de klare ved å endre velferds- og skattesystemet, slik at det i motsetning til å støtte inaktivitet, motiverer folk til å delta i arbeidsmarkedet.
Uten folk i arbeid, stopper den økonomiske veksten opp.
Øke produktiviteten
Økonomisk vekst forutsetter at produktiviteten holdes oppe. Siden den globale finanskrisen i 2008, har imidlertid timeverksproduktiviteten i mange land i Europa stagnert.
Timeverksproduktivitet måler produktiviteten i økonomien, herunder kapasitet og effektivitet av arbeidskraft, men også faktorer som kapital, teknologi og rammevilkår for økonomien.
I Italia stanset produktiviteten allerede i 2000. Konsekvensene er at mange har fått det dårligere sosialt og økonomisk, og økende oppslutning til protestpartier som ikke vil løse Italias dype strukturelle problemer.
Produktiviteten i Norge har hatt en positiv utvikling. Dette kan bli utfordrende å opprettholde, spesielt hvis vi vil inkludere flere med svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. Økt satsing og kvalitet på utdannelse kan delvis kompensere for dette, men det vil kreve flere ressurser.
Omstillingen norsk økonomi står overfor – fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi – vil også skape utfordringer i fremtiden. Den offentlige sektoren er allerede relativt stor i Skandinavia, og dette vil kreve tøffe prioriteringer fremover.
Tyngre satsing på teknologi
Teknologiske fremskritt er den viktigste faktoren for økonomisk vekst på lang sikt. Nye teknologier utvikles som regel av ledende bedrifter i privat eller offentlig sektor, gjennom forskning og utvikling (FoU).
Tyskland og Sverige investerer klart over gjennomsnitt av OECD land. Norge bruker et relativt lite nivå av bnp på FoU, men Italia er blant verstingene – de bruker kun en prosent av bnp.
Norge bruker to prosent, etter en gradvis økning de siste årene.
Norge kan oppnå økonomisk vekst ved bruk av ny teknologi, men det krever kunnskapsrike arbeidstagere og at vi opprettholder tilgangen til verdensmarkeder gjennom globalt samarbeid og handel.
Unngå rentesjokk
Lave renter stimulerer fremtidig økonomisk vekst, fordi det gir lavere kostnader for investeringer. Renten reflekterer også forventninger for lavere fremtidig inflasjon, og strukturelle faktorer som aldring av befolkning og lavere vekst.
Langsiktige renter har hatt en nedgående trend de siste 30 årene, og i dag ligger renten på et historisk lavt nivå i mange OECD-land, som figur 2 viser.
Italia er et unntak. Landet har høy gjeld og periodevis stor politisk og økonomisk ustabilitet, og blir straffet av finansmarkeder med høyere risikopåslag. Banksektoren i Italia er fortsatt ikke friskmeldt. Dette vil skape problemer når den europeiske sentralbanken slutter å gi økonomiske lettelser.
Lave renter gjør at eurosonen er veldig sårbar for endringer i renten. Eventuelle rentesjokk frykter jeg at kan gi ny gjeldskrise i enkelte land i eurosonen.
Europa står overfor flere tøffe utfordringer i årene fremover. Styrket samarbeid mellom land kan løse noen av problemene. Velgerne vil imidlertid ha enkle og kortsiktige løsninger.
Det vil ta tid før vi får en ny renessanse i Europa.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 12. november 2018.