Fremtidens jobber: Mennesker trenger ikke å søke

Robot
Det nye er at smarte roboter i flere oppgaver og jobber kan utføre det menneskelige elementet bedre, billigere eller fortere enn menneskene. Smarte roboter klarer til og med å lære seg selv nye ting raskere og bedre enn når mennesker lærer roboten det samme, skriver Tor W. Andreassen.
Kronikk

23. mai 2018 10:01

Fremtidens jobber: Mennesker trenger ikke å søke

Omstilling av norsk økonomi må ikke hindres av frykten for at antall jobber synker eller at lønnsnivået justeres.

Fra enkel landbruks-, fiske- og jaktteknologi har vi via den industrielle revolusjon på 1700-tallet vokst frem til ­moderne tider hvor mennesker i stadig flere oppgaver og jobber erstattes av maskiner.

Utviklingen er godtillustrert i 2014-videoen «Humans Need not Apply» av C.G.P. Grey. Det nye er at smarte roboter i flere oppgaver og jobber kan utføre det menneskelige elementet bedre, billigere eller fortere enn menneskene. Smarte roboter klarer til og med å lære seg selv nye ting raskere og bedre enn når mennesker lærer roboten det samme. I tillegg kan de lære av andre smarte roboter.

På den måten kan nivået på hvilke avanserte oppgaver roboter kan utføre flyttes oppover - også inn i oppgaver og jobber hvor mennesket hadde et fortrinn.

Flere roboter i produksjonen

Mens kunstig intelligens og automatisering vil lede til at mange blir fristilt helt eller delvis (to millioner, ifølge World Economic Forum, WEF), vil det i prosessen bli skapt mange nye jobber (fire millioner, ifølge WEF).

La meg gi et konkret eksempel: Amazon har i perioden 2013, 2014, 2015, og 2016 innført henholdsvis 1000, 15.000, 30.000 og 45.000 roboter i sine operasjoner. Mange medarbeidere har med andre ord blitt erstattet av roboter. Men i samme periode har de ansatt 100.000 nye medarbeidere.

Problemet er at mange av dem som blir fristilt, ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene og går ut av arbeidslivet. Mange vil ha lang tid igjen før de oppnår naturlig pensjonsalder. Hva dette vil bety for økning i sosiale utgifter på toppen av økning i forventet levealder, gir grunn til ettertanke.

Ungdommer som skal velge utdanning for første gang, må vite hvilke ferdigheter som kreves i fremtidens arbeidsmarked. Ifølge et nyhetsbrev fra det norske selskapet Katapult Future Fest er det primært tre ferdigheter fremtidens arbeidskraft må ha: Empati, omsorg og myke ferdigheter. Rett etter disse kommer nysgjerrighet, kreativitet og evne til å arbeide med andre med ulik bakgrunn.

Omskolering er nødvendig

For dem som mister jobbene, men som kan og vil kvalifisere seg for de nye jobbene, vil det kreves omfattende omskolering for å være attraktive. Vi må derfor utvikle finansieringsordninger som gjør det mulig å søke omskolering uten at familien får for høy gjeld. Utfordringene for samfunnet er at vi vil stå overfor høye ledighetstall og ytterligere økning i offentlige utgifter. Begge er bekymringsfulle.

Debatten om roboter og automatisering har hatt to leire: De som mener at økt automatisering vil lede til færre jobber, og de som mente det motsatte. I et oppslag i Dagens Næringsliv 18. april 2017 konkluderer en digitaliseringsekspert i rådgivningsfirmaet BCG med at automatisering og roboter skaper flere jobber. Empirisk forskning konkluderer med det motsatte: Innføring av roboter leder til reduksjon i antall jobber og lavere lønninger.

En forskningsstudie for det amerikanske arbeidsmarkedet av økonomene Daron Acemoglu ved MIT og Pascual Restrepo ved Boston University, viser at for hver ekstra robot som blir innført pr. 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten fra 0,18 til 0,34 prosentpoeng. Ikke bare det: Lønningene reduseres fra 0,25 til 0,5 prosent. Klarere kan det ikke sies.

Fire tiltak

I jakten på en digitaløkonomi må vi rette all oppmerksomhet inn mot å skape nye arbeidsplasser som kan vokse og sysselsette flere. Da er det viktig at gründere, små og mellomstore bedrifter og store virksomheter lykkes med innovasjon, øker omsetningen og ansette flere nye medarbeidere.

Her ser jeg fire viktige faktorer:

1) Arbeidet med å tiltrekke oss flere gründere som lykkes, må fortsette. Vi må få flere gründere til å etablere en positiv kontantstrøm og overleve de første kritiske årene.

2) Vi må intensivere tiltak som kan hjelpe små og mellomstore bedrifter som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette. Om hver bedrift ansetter en til to personer ekstra, har vi løst sysselsettingsproblemet.

3) Vi må stimulere de store virksomhetene til å bli mer omstillingsdyktige og ansette flere.

4) Vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene i å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping.

Frykt må ikke hindre omstilling

Norge er konkurransedyktigog innovativ når produktive og lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder. Da må de ta i bruk all teknologi som kan gi lavere kostnader, høyere kvalitet, bedre service og mer innovative løsninger.

Arbeidet med omstilling av norsk økonomi til en mer variert og digital økonomi må ikke hindres av frykten for at det totale antall jobber synker eller at lønnsnivået justeres. Alternativet er mye verre.

Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 21. mai.