Svakere børskurs for selskaper i skammekroken

Aija Polakova, doktorgradsstipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi.
Selskaper innen detaljhandel er mer negativt påvirket etter publisering av svartelisten enn firmaer i andre næringer, viser forskning gjort av doktorgradsstipendiat Aija Polakova ved Institutt for foretaksøkonomi. Foto: Sigrid Folkestad/NHH.
Kronikk Av Aija Polakova

3. desember 2018 10:06

Svakere børskurs for selskaper i skammekroken

Selskaper med investeringer i skatteparadisene på EUs svarteliste, blir straffet i aksjemarkedet. Offentlige gapestokk resulterer i svakere aksjekursutvikling.

Skrevet av Aija Polakova, doktorgradsstipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi.

For ganske nøyaktig ett år siden offentliggjorde EU for første gang svartelisten med land som finansministrene var enige om ikke gjør nok for å bekjempe global skatteunndragelse.

I artikkelen «Name and shame? Evidence from the European Union tax haven blacklist», har jeg analysert hvordan offentliggjøringen av listen påvirket aksjekursen i børsnoterte multinasjonale selskaper med datterselskaper i disse skatteparadisene.

Jeg finner at investorene reagerte negativt og flyttet kapital ut av konsern som var engasjert i landene på svartelisten.

Betydelig reduksjon i børsverdi

Børsnoterte multinasjonale firmaer med minst et datterselskap i skatteparadis opplevde en betydelig reduksjon av børsverdien, sammenlignet med firmaer uten tilknyttede selskaper i skatteparadis.

Markedsreaksjonen avhenger av hvor tungt firmaer har investert i skatteparadiser:

  • Et gjennomsnittlig firma har cirka fire tilknyttede selskaper i skatteparadis og opplevde en reduksjon på 2,5 prosent i børsverdi etter publisering av svartelisten.
  • Selskaper med flere enn 50 datterselskaper i skatteparadiser opplevde en 3,7 prosent reduksjon i sin verdi.

Hvorfor får vi denne effekten av gapestokk?

Selskapene står overfor en reell risiko for fremtidige EU-sanksjoner. Dessuten kan finansieringsprosjekter som involverer enheter i de svartelistede jurisdiksjonene bli gjenstand for revisjon og vurdering. Dette kan true bedriftenes skattebesparende strategier eller føre til fremtidige revisjoner.

Les også: 

Bruk følelsene på jobben

Forståelse for og kontroll av egne og ansattes følelser, er nøkkelen til effektivt lederskap, viser ny forskning.

Derfor reagerer de negativt

Investorer reagerer negativt på slik informasjon, fordi firmaers fremtidige overskudd sannsynligvis vil falle. Det tyder på at investorer forventer at bedrifter kan bli revidert eller bøtelagt for tidligere skatteunndragelse eller altfor aggressiv skatteunndragelse. Siden skattebesparende strategier gjennom bruk av skatteparadis er mest relevant for selskaper med mer aggressiv skatteplanlegging, hadde de blitt mer negativt påvirket dersom skatteparadisene måtte begrense sin preferansebehandling.

Investorer reagerer negativt på offentliggjøringen, fordi selskapenes fremtidige skatteregninger sannsynligvis vil øke.

Reaksjonene hos forbrukerne er også viktig. Når et selskap havner på svartelisten, reagerer vi negativt på at det ikke tar samfunnsansvar. Andre studier har vist at det er selskaper innen detaljhandel som straffes hardest for å være uetisk, eller ikke ta samfunnsansvar, fordi forbrukerne kan bestemme seg for å boikotte firmaers produkter.

Ga konsekvenser for starbucks

Studien min bekrefter dette: Selskaper innen detaljhandel er mer negativt påvirket etter publisering av svartelisten enn firmaer i andre næringer.

Dette skjedde med Starbucks i 2012, etter at det ble avslørt at selskapet ikke hadde betalt bedriftsskatt siden etableringen i Storbritannia. Firmaet sendte sine inntekter offshore til et nederlandsk datterselskap. Dette resulterte i en forbrukerboikott, noe som førte til lavere inntekter for Starbucks i 2012 og 2013.

Før svartelisten ble gjort offentlig, var markedet uvitende om hvilke land som hadde havnet på listen. En kjente heller ikke til hvilke sanksjoner EU kunne iverksette. Samme dag som «name and shame»-oversikten ble publisert, fikk vi også vite at svartelisten ikke har spesifikke sanksjoner eller økonomiske straffer knyttet til den. Dette er blitt kritisert som et utilstrekkelig svar på omfanget av skatteunndragelse på verdensbasis.

Til tross for mangel på sanksjoner eller straffer, opplevde selskaper å bli straffet økonomisk. Det jeg er usikker på, er om disse avsløringene faktisk fører til forbedringer i selskapenes skattestrategier og bidrar til mindre skatteunndragelse i fremtiden.

Innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 30. november 2018.