Kan Trumps politikk ende med finanskrise?

Det hvite hus i Usa
Personlig synes jeg Trumps politikk ofte svartmales. På kort sikt har kritikerne tatt alvorlig feil om de økonomiske konsekvensene. Risikoen for å ta like mye feil på lang sikt er trolig mindre, skriver professor Ola H. Grytten. Her er Det hvite hus i Washington D.C. Foto: Pixabay.com
Kronikk

9. mars 2017 10:07

(oppdatert: 9. mars 2017 11:03)

Kan Trumps politikk ende med finanskrise?

Vil Donald Trumps økonomiske politikk lede verden ut i en økonomisk krise? Eller vil politikken gi ny giv til vekst? Det kan vi ikke vite på forhånd, men historien gir oss en pekepinn på hva politikken kan føre til.

Trumps økonomiske program ble lansert i august 2016. Det har et såpass personlig preg at det ofte blir kalt for trumpianisme. Programmet kan deles inn i fire hovedpunkter.

Børsens reaksjon

Noen spådde børskrakk med Trumps økonomiske politikk. Men de tok skrekkelig feil. Dagen etter at han hadde vunnet presidentvalget, falt New York-børsen først moderat, men tok seg raskt opp igjen. Siden har det amerikanske aksjemarkedet nesten fortonet seg som en lang festreise, der indeksene har satt ny all time high gang på gang. Optimismen i amerikansk økonomi har tatt seg opp og næringslivet er aldeles ikke gått inn i noen dvale. Bildet ser lysere ut enn de fleste hadde trodd.

Er dette bare midlertidig oppgang før et større fall, eller er politikken allerede blitt en stor suksess? Jeg tror det er spesielt tre momenter vi bør ha klart for oss for å kunne svare på disse spørsmålene. Det første er i hvilken grad Trump vil få gjennomslag for sin politikk i Kongressen. Det er nemlig begrenset hvilken politikk han kan utføre dersom han ikke får Kongressens flertall med seg.

Ikke herre i eget parti

I utgangspunktet kan det se ut som presidenten kom til duket og dekket bord. Republikanerne gjorde et brakvalg i november i fjor og har nå flertall både i Senatet og Representantenes hus. Trumps utfordring er imidlertid at han ikke er herre i eget parti. Mange fremtredende republikanere er skeptisk både til Trump som president og hans politikk. Det er derfor utenkelig at han vil få gjennomslag for noe annet enn et svært moderert økonomisk program i forhold til det han selv har lagt frem.

For det andre må Trumps proteksjonistiske linje virke som en rød klut i ansiktet for mange av USAs handelspartnere. Hvordan de vil svare på USAs linje vil i stor grad avgjøre hva Kongressen til syvende og sist går inn for. Og Trump må nødvendigvis tilpasse seg disse reaksjonene.

Vi vet derfor ikke hvordan Trumps økonomiske politikk kommer til å se ut, men vi vet at USAs nye president har vist at han faktisk mener det han sier og forsøker å sette handling bak sine ord.

Det vi ganske sikkert kan regne med er at han vil få gjennomslag for å redusere progressiviteten i skattene og skattetrykket. Samtidig har han signalisert en storslagen satsing på de væpnede styrkene. Dermed ligger det an til enda større offentlige budsjettunderskudd enn de siste årene. Disse vil delvis annulleres dersom han makter å reversere Obamacare. Kanksje vil også tollinntektene øke noe. Trumps tilhengere håper at politikken kan gi ny giv for det amerikanske næringslivet og således økte skatteinntekter, som på sikt kan redusere budsjettunderskuddene.

Liberalisering av kredittmarkeder er an av de viktigste faktorene bak raskt voksende utlån, gjeldsoppbygging og overoppheting i økonomien.

Overoppheting av økonomien

Liberalisering av finansmarkedene med mindre kontroll, som det legges opp til, har ofte dårlige historiske paralleller. Økonomisk-historisk forskning viser at liberalisering av kredittmarkeder er an av de viktigste faktorene bak raskt voksende utlån, gjeldsoppbygging og overoppheting i økonomien.

Det blir for lett å få tilgang på lån og dermed blir etterspørselspresset i økonomien for stort. Overskudd av penger går til plassering i fast eiendom og verdipapirer. Dermed oppstår for store gjeldsbyrder og for høye boligpriser og aksjepriser; altså bobler i økonomien. Når en slik politikk blir fulgt av store offentlige underskudd, forsterker det boblene.

Gjeldsoppbygging og for sterk vekst i prisene på eiendeler fører historisk sett ofte til krakk, der verdiene på verdipapirer og eiendom raser. Det medfører store tap og problem med gjeldsbetjening Bankene taper penger og må stramme inn lånene til næringslivet. Slik går økonomien inni krise med fall i produksjon og økt arbeidsledighet. Proteksjonisme fører til stengte markeder og mindre fokus på internasjonale løsninger på problemene.

På kort sikt har kritikerne tatt alvorlig feil om de økonomiske konsekvensene.

Kan bli krevende for Norge

For Norges vedkommende ser jeg primært to utfordringer. Som en liten økonomi med stor utenrikshandel vil ikke proteksjonisme være noen fordel for oss. I tillegg har Trump signalisert en politikk som tilsier økt amerikansk oljeutvinning. Det kan bety lavere oljepriser og problemer for norsk økonomi.

Personlig synes jeg Trumps politikk ofte svartmales. På kort sikt har kritikerne tatt alvorlig feil om de økonomiske konsekvensene. Risikoen for å ta like mye feil på lang sikt er trolig mindre.

Kronikken var på trykk i Stavanger Aftenblad 7. mars.

Forskningsnytt fra NHH