– Burde stramme inn mer

NHH-forskerne Tor W. Andreassen, Ola H. Grytten og Torfinn Harding
KOMMENTERER: NHH-forskerne Tor W. Andreassen, Ola H. Grytten og Torfinn Harding kommenterer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
NHH Av Sigrid Grøm Bakken

9. oktober 2018 12:19

– Burde stramme inn mer

Mandag 8. oktober la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Dette mener NHH-forskerne om budsjettet.

– Det gis et noe optimistisk anslag for økonomisk vekst i det kommende år, men det kan godt inntreffe, sier professor Ola Honningdal Grytten ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 anslår de at veksten i norsk fastlandsøkonomi blir på 2,7 prosent.

Budsjettet legger videre opp til et underskudd på 231,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 4,5 milliarder kroner fra årets budsjett.

Underskuddet utgjør 2,7 prosent av Oljefondet, noe Grytten karakteriserer som balansert og fornuftig.

– Når regjeringen bruker mer penger enn de får inn, åpner handlingsregelen for at de årlig kan bruke opptil tre prosent av fondet. Oljepengebruken er moderat og vel innenfor handlingsregelen, sier han.

– Burde stramme inn

Førsteamanuensis Torfinn Harding mener imidlertid at regjeringen burde stramme inn oljepengebruken.

– Når regjeringen er så optimistiske i deres spådommer for fremtidig vekst i norsk økonomi, er det ikke behov for å bruke mer penger til å påvirke økonomien, sier han.

Han er bekymret over utviklingen i regjeringens bruk av oljepenger, og i BT trekker han frem fire årsaker til dette:

1: Verdien på eiendelene i fondet er usikker

– Regjeringens strategiske aksjeandel for oljefondet er satt til 70 prosent, og da er det naturlig at fondets størrelse i verdi vil svinge ganske mye, sier Harding.

Han mener at det ikke er utenkelig med et kraftig fall i globale aksjemarkeder og at Norge, med regjeringens forslag til finanspolitikk, da vil være dårligere rustet enn vi kunne ha vært.

– Det store spørsmålet er ikke om oljepengesmellen kommer, men når. Da er det fint å være i forkant og heller legge vekk litt enn å bruke penger. Vi trenger egentlig en beredskapsplan som sier hva som skal skje hvis et kraftig fall kommer, sier NHH-forskeren.

LES OGSÅ:

Regjeringen bør ha beredskap

Finansminister Siv Jensen må ha en beredskapsplan klar i tilfelle Oljefondet faller kraftig i verdi.

2: FREMTIDIGE OLJEinntekter ER USIKre

Regjeringen mener et fat olje vil koste 65 dollar på lang sikt, men Harding mener det er vanskelig å vite hvor prisen skal.

– Når vi ikke vet fremtidig oljepris, og når gevinsten i fondet også er usikker, bør vi være forsiktig med oljepengebruken, sier han.  

3: Innovasjon må styrkes

En forutsetning for langvarig økonomisk vekst, er teknologisk utvikling og innovasjon. Harding mener innovasjon hovedsakelig skjer i privat sektor, og at det derfor må jobbes for å styrke den.

– Det vi imidlertid ser er at offentlig sektor vokser, noe regjeringens forslag til oljepengebruk i neste års statsbudsjett også legger opp til, sier han.

Oljepengene brukes for å dekke underskudd i statsbudsjettet, som følge av økte utgifter til det offentlige eller skattereduksjoner. Harding mener regjeringen i større grad bør prioritere sistnevnte.

– Skattereduksjoner vil frigjøre bedrifters midler, og disse kan da kan brukes til å investere i innovasjon og nyskaping. Dette vil styrke norsk økonomi på lang sikt, sier NHH-forskeren.

4: øker mer enn de kutter

Som nevnt kan oljepengene brukes til å dekke underskudd i statsbudsjettet, som følge av økte utgifter til det offentlige eller skattereduksjoner.

I statsbudsjettet legger regjeringen opp til å redusere skatter og avgifter med omtrent 25 milliarder kroner, skriver DN.

– Dette gir staten mindre inntekter. Regjeringen kan øke utgiftene litt, og samtidig senke skattene. Det ser imidlertid ut til at de er mest opptatt av å ha høye utgifter i budsjettene. Det er ikke sunt, sier han.

800 millioner til teknologiløft

Også langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram mandag.

Her varsles det om en opptrapping på 1,5 milliarder kroner i løpet av de neste fire årene. For budsjettåret 2019 er beløpet 481 millioner.

Pengene skal brukes på et teknologiløft i offentlig sektor, kvalitet i høyere utdanning, samt på forskning og utvikling knyttet til omstilling i næringslivet.

Norge trenger innovasjon, omstilling og nye arbeidsplasser. Det er derfor godt å se at regjeringen fortsatt har et fokus på teknologi, forskning og verdiskaping, sier professor Tor W. Andreassen ved Institutt for strategi og ledelse.

– Effektiv bruk av teknologi i virksomheter er viktig for å skape verdi for kunder og nødvendig for å lykkes med omstilling, vekst og sysselsetting i norske virksomheter, sier han.