Statens eierskap hemmer verdiskaping
Statlig eierskap opptrer som en melkeku for kortsiktige politiske behov, snarere enn som et strategisk verktøy for samfunnsbygging.
Nobelprisen bekrefter innovasjonens sanne kraft
Årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt er en hyllest til økonomer som har forklart hvordan innovasjon driver samfunn fremover.
De tre viser at vekst ikke skapes gjennom mer kapital eller arbeidskraft, men gjennom en kontinuerlig strøm av ideer som fortrenger det gamle og åpner nye muligheter. Joseph Schumpeter kalte prosessen kreativ destruksjon. Med denne prisen bekrefter Nobelkomiteen at innovasjon er selve motoren i moderne økonomier.
I mange av mine egne vitenskapelige arbeider og debattinnlegg om omstilling av Norge, har jeg hentet inspirasjon nettopp fra Aghion og Howitts schumpeterianske vekstteori fra 1992. Mitt mål har vært å vise hvordan disse mekanismene utspiller seg i tjenesteøkonomien: det vil si hvordan verdiskaping skjer når virksomheter bruker kunnskap og teknologi til å forbedre kundeopplevelser. Det er her den kreative destruksjonen foregår i dag – ikke i fabrikkene, men i digitale tjenester, helse, finans og offentlig sektor.
Joel Mokyr har gjennom sitt historiske arbeid vist hvordan fremskritt avhenger av forklarende kunnskap – forståelsen av hvorfor noe virker. Dette prinsippet er høyst relevant for moderne innovasjonsledelse. En virksomhet lykkes ikke fordi den eksperimenterer mest, men fordi den lærer raskest.
Når vi gjennom Norsk innovasjonsindeks måler opplevd innovasjonsevne i norske bedrifter, handler det nettopp om denne læringsevnen – evnen til å omsette innsikt i kundeverdier og økt markedsattraktivitet.
Aghion og Howitt har på sin side utviklet modellene som viser hvordan innovasjon både skaper og ødelegger verdier. I arbeidet med bærekraftig innovasjon blir dette særlig tydelig: grønn omstilling kan ikke skje uten at gamle strukturer utfordres. Man må våge å erstatte det ineffektive, ikke bare forbedre det bestående.
I en norsk sammenheng betyr det å investere i ny teknologi og kompetanse – også når det går på bekostning av komfortsonen til etablerte næringer. Her ligger mye av den norske debatten i dag.
Svært få nye selskap leverer verdi
La oss vera realististiske når vi snakkar om innovasjon og nyskaping: Svært få nystarta selskap lukkast med å skapa betydelege verdiar, og få leverer positiv avkastning for investorane i det heile.
De senere årene har Philippe Aghion utforsket hvordan kunstig intelligens kan skape en ny bølge av innovasjonsdrevet vekst. Her møter hans forskning vårt arbeid med agentisk KI og digitale tvillinger – teknologier som både kan øke produktivitet og forbedre beslutninger. Samtidig ser jeg behovet for et nytt verdigrunnlag: innovasjon må være menneskesentrert, ansvarlig og bærekraftig. I Social Profit Orientation-forskningen argumenterte vi for at suksess må måles i mer enn økonomisk gevinst – også i sosial verdi og tillit.
Årets Nobelpris minner oss om at innovasjon er både en økonomisk nødvendighet og et samfunnsansvar. Uten kontinuerlig fornyelse glir økonomier inn i stagnasjon. Samtidig må innovasjonens kraft rettes mot formål som styrker menneskers liv, ikke bare aksjekurser.
Mokyr, Aghion og Howitt har gitt oss teoriene som forklarer hvordan økonomisk fremgang oppstår. Vår oppgave – i forskningen, i næringslivet og i politikken – er å sørge for at disse mekanismene også virker i praksis.
Innovasjon drukner i olje
Norge forsker og utvikler, men vi kommersialiserer ikke.
Når vi lykkes, blir innovasjon ikke bare en motor for vekst, men et uttrykk for et samfunn som stadig lærer, deler og forbedrer seg. For å fordele verdier må man skape dem. Årets pris handler om det siste.
Innlegget var først publisert i Dagens Perspektiv 14. oktober 2025.