Start Smart: Forskning blir praksis – bedre team fra dag én
Et forskningsbasert verktøy utviklet ved NHH hjelper organisasjoner og bedrifter med å skape effektive og velfungerende team. Bak metoden står NHH-forskerne Therese Egeland og Vidar Schei.
Slik har NHH-forskere bidratt til utviklingen av kraftmarkedet
Flaskehalshåndtering og regulering av kraftmarkedet er krevende oppgaver. Endre Bjørndal og Mette Bjørndal har spilt en nøkkelrolle i å utvikle rammeverk og strategier for et mer effektivt system.
Kan forskningsbaserte modeller gjøre strømnettet smartere?
Studier på det norske kraftmarkedet har bidratt til mer rettferdig prising, smartere regulering og økt effektivitet. I forskningsfronten på dette feltet finner vi en rekke bidrag fra professorene Endre Bjørndal (1966–2024) og Mette H. Bjørndal ved Institutt for foretaksøkonomi.
flaskehalser i strømnettet
Et sentralt spørsmål i kraftmarkedet har vært hvordan en best håndterer flaskehalser i nettet.
Tidlige studier gjort av de to NHH-professorene sammenliknet den nordiske sonemodellen med såkalte nodale prismodeller. Soneprising er dagens modell i det nordiske overføringsnettet. Alle soner består av mange noder, som ulike typer kraftverk, som får samme prissignal. Ved node-prising, derimot, vil hver enkelt node i overføringsnettet få egne prissignal.
Forskningsarbeidet brukte konseptuelle og forenklede modeller for å belyse forskjeller, avveininger og potensiell ineffektivitet mellom metodene for prising.
OptFlow-modellen
I 2012 spilte professorene Bjørndal en sentral rolle i utviklingen og anvendelsen av OptFlow-modellen – et beregningsverktøy for å analysere og optimalisere flyt i strømnettet, særlig med tanke på flaskehalsproblematikk og markedsdesign i strømmarkedet.
Modellen ble utviklet som del av et forskningsprosjekt på oppdrag fra NVE. Den gjorde det mulig å sammenligne ulike metoder for flaskehalshåndtering i et mer realistisk nettverk, basert på historiske data fra kraftbørsen Nord Pool.
Resultatene fra modellen ble senere brukt i diskusjoner om engrosprising og flaskehåndtering, og bidro direkte i ekspertutvalg og rådgivning til Energidepartementet[1].
Nytt reguleringsregime for nettselskapene
I eterkant av kraftmarkedsreformen i 1991, har reguleringen av nettselskaper vært et sentralt tema i norsk energipolitikk. Bjørndal-forskningen støttet NVE i utviklingen og videreutviklingen av en DEA-basert insentivregulering (såkalt normkostnadsmodell) som ble innført i 2007 [2].
referanser
De to NHH-forskerne har en omfattende publikasjonsliste i vitenskapelige tidsskrifter, men de viktigste bidragene til utviklingen av praksis er følgende:
[1] Bjørndal, Endre, Mette Bjørndal og Victoria Gribkovskaia (2012): Congestion Management in the Nordic Power Market – Nodal Pricing versus Zonal Pricing, SNF report 15/12.
[2] Bjørndal, Endre, Mette Bjørndal og Trond Bjørnenak (2004): Nettregulering DEL 1: Effektivitetskrav og kostnadsgruppering, SNF-rapport 23/04.
Bjørndal, Mette and Thore Johnsen (2004): Nettregulering DEL 2: Nyverdibaserte nettrelaterte kostnader, SNF-rapport 24/04.
Bjørndal, Endre, Mette Bjørndal, og Kari Anne Fange (2010), “Benchmarking in Regulation of Electricity Networks in Norway: An Overview,” in Bjørndal, Endre, Mette Bjørndal, Mikael Rönnqvist, and Panos Pardalos (eds.), Energy, Natural Resources and Environmental Economics, Springer, 317-342.
Forskningsarbeidet deres tok for seg praktiske utfordringer som datakalibrering, korrigering for effektivitetsskjevheter og forsinket rapportering – forbedringer som senere ble implementert av NVE.
Dette bidro til mer rettferdige inntektsrammer, samtidig som det sikret lønnsomheten i den kapitalintensive nettselskapssektoren.
Langvarig samarbeid med næringslivet
Gjennom oppdragsforskning, bransjesamarbeid og prosjektet Elbench (lansert i 2015) har forskerne gitt kontinuerlige innspill om produktivitet, innovasjon og markedsutforming.
Arbeidet deres med tapsprising i nettet – dokumentert i en SNF-rapport fra 2010 – la grunnlaget for endringer Statnett innførte i 2015, som forbedret praksis for prising av marginaltap.
Varig påvirkning
Ved å bygge bro mellom teori og praksis har NHH-forskerne vært med på å forme både regulatoriske rammeverk og operative strategier. Deres innsikter har hjulpet aktører som NVE og Energi Norge i å navigere i et komplekst marked.
Denne arven lever videre – i Norge og internasjonalt – og gir verktøy og perspektiver som bidrar til mer velfungerende og rettferdige kraftmarkeder.
Barrierer mot å ta i bruk bærekraftige løsninger
Et forskningsprosjekt om bærekraft utført ved NHH har bidratt til utviklingen av nye forretningsmodeller og et nytt forretningsområde i Orkla, ifølge Norges forskningsråd.
Revolusjon i styrerommene: Forskning på kjønnskvotering
I 2005 ble Norge det første landet som innførte krav om at selskaper av en viss størrelse skulle ha kjønnsbalanse i styrene sine. Kjønnsreformen ble møtt med kritikk, men studier av B. Espen Eckbo, Knut Nygaard og Karin Thorburn utfordret den rådende oppfatningen om kostnadene ved reformen.