Helt siden tidlig på 1980-tallet har Børsdatabasen ved Norges Handelshøyskole vært en av skolens viktigste interne kilder til markedsdata. Med kursserier helt tilbake til 1967 har databasen fremdeles en viktig rolle i finansmiljøet på høyskolen og både studenter og ansatte benytter seg flittig av de over en million kursene som databasen inneholder. I det følgende vil vi gi et lite innblikk i databasens historie.
BAKGRUNN
Tidlig på 80-tallet gjennomgikk både norsk og internasjonal finanssektor store omveltninger. Deregulering, bransjeblanding, verdipapirisering , trading og risikostyring krevde opprusting og profesjonalisering av det norske finansmiljøet og Norges Handelshøyskole, med Thore Johnsen i spissen, ønskte å være en del av denne utviklingen. Ved siden av styrking av kurstilbudet innen finans og nærmere samarbeid med ledende norske bank- og forsikringsselskaper var etablering av Børsdatabasen et prioritert satsningsområde.
Tanken bak Børsdatabasen var å utvikle en større norsk finansdatabase som skulle sikre god adgang til markedsdata i finansiell forskning og undervisning. Databasen var opprinnelig et samarbeid med Bedriftsøkonomisk institutt og inneholdt sammenhengende kursserier for norske Børsnoterte selskaper tilbake til 1967 (ukentlige data frem til 1984, daglige etter 1984). Gjennom et betydelig detektivarbeid ble det samlet inn opplysninger som muliggjorde justering av kursene for utbytte og ulike typer utvanninger i hele perioden. Den enestående lengden på kursserien og det faktum at databasen på denne tiden også inneholdt løpende renteserier for obligasjons- og pengemarkedet gjorde databasen enestående i Norge.
UTVIKLINGEN PÅ 80- OG 90- TALLET
De første årene ble tilgang til Børsdatabasen gitt gjennom høyskolens stormaskin. En del aksjeanalyseverktøy ble utviklet og gjort tilgjengelig og planene for videre utvikling var store.
Selv om grunndataene var de samme ble tilbudet av attraktive analyser betydelig utvidet utover 90-tallet og abonnementsordninger mot en rekke forsknings- og finansinstitusjoner ble etablert. Databasen ble også oppdatert nærmest daglig og et nytt brukergrensesnitt, skrevet i Fortran på VAX, gjorde databasen tilgjengelig også for personer med lite datakunnskap.
NYE LØSNINGER
Etter en periode med lite aktivitet ble en snuoperasjon startet i 2001. Alle de tidligere løsningene ble forkastet og med blanke ark ble en ny løsning programmert. Løsningen baserte seg på Visual Basic programmeringsspråk mot en Microsoft SQL server database. Valget var regnet for å være en fremtidsrettet løsning som kunne støtte seg på høyskolens IT-kunnskaper på dette området.
I 2002 ble data fra Børsprosjektet for første gang tilgjengelig via Internett. Å velge en slik løsning var naturlig med tanke på den teknologiske utviklingen og i tillegg gav den brukerne mye større fleksibilitet med tanke på hvor data kunne hentes ut. Tanken var også at løsningen skulle legge mindre arbeidspress på prosjektets ansatte, men forløpig har programmeringsarbeid i forbindelse med etablering av tjenestene gjort at vi ikke har fått høstet gevinsten av dette.
Etter en vellykket prøveperiode ble utvikling av en mer robust internettløsning påbegynt våren 2003. Samtidig ble det også satt inn mer ressurser for å forbedre datakvaliteten og dokumenteringen av prosjektet.
KILDER
- ”Høyskolens svar på finansmarkedenes ”Big Bang”. Thore Johnsen. NHH Silhuetten nr 2, 1987
- Amadeus Brukerveiledning (1994). Dag Bjørndal, Rune L. Kleiberg og Ole Jacob Wold
- "Aksjekurser og regnskapsdata ved kapitalutvideler". Thore Johnsen, 1983
